Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
Artikkelside

uviss

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sikker, ikke viss
Eksempel
  • hun ble stående uviss foran døra;
  • de gikk sin vei, uvisst av hvilken grunn;
  • saken var ennå helt på det uvisse
Artikkelside

typebestemme

verb

Betydning og bruk

fastslå hvilken type noe er av
Artikkelside

smaksprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten bit eller del av noe for å prøve smaken
  • i overført betydning:
    • vi har her fått noen smaksprøver på hvilken politikk partiet vil føre
Artikkelside

NN

forkorting

Opphav

forkorting for latin nomen nescio ‘jeg kjenner ikke navnet’

Betydning og bruk

betegnelse for en ukjent person, en person en ikke vil nevne navnet på, eller for en hvilken som helst person
Eksempel
  • herr NN
Artikkelside

hvorav

adverb

Betydning og bruk

av hvilken (hvilket, hvilke)
Eksempel
  • det var fem hoteller i byen, hvorav han eide tre
Artikkelside

hva 1

pronomen

Opphav

norrønt hvat, i betydning 4 kanskje opphavlig av norrønt hvárt ‘hvilket av to’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen, særlig om gjenstand
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hva for noe?
    • hva slags;
    • hva mer kan en forlange?
    • hva (behager)? – oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse;
    • vi blir til i morgen, hva? – ikke sant?
    • hva om jeg nekter? – sett at, enn om;
    • hva med å ta toget? – skal vi kanskje ta toget?
    • hva nå? – hva skal vi nå gjøre?
    • hun er ikke akkurat noen skjønnhet. Hva så? – hvilken rolle spiller det?
    • hvis jeg likevel gjør det, hva så? – hva vil da skje?
    • hva vet jeg?
    • hva har det med meg å gjøre?
    • hva er klokka?
    • hva sa du?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • nei, vet du hva! – ikke tale om; den er for drøy!
    • vet du hva? – vet du det samme som jeg gjør?
    • hun sa ikke hva hun het
  3. i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
    Eksempel
    • det er utrolig hva du kan få deg til å si!
    • hva må hun ikke tro om meg etter dette!
    • som relativt pronomen:
      • hva du enn gjør, vil jeg holdes utenfor;
      • koste hva det koste vil;
      • han betaler hva det skal være – en hvilken som helst pris;
      • han kjørte uten sertifikat og – hva verre er – etter å ha drukket;
      • etter hva jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre;
      • gjør hva du vil for meg
Artikkelside

-fjells

adverb

Opphav

genitiv av fjell

Betydning og bruk

etterledd i sammensetninger der førsteleddet angir hvilken side av fjellet;
Artikkelside

fartskontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikontroll av hvilken fart et kjøretøy holder
Eksempel
  • bli tatt i fartskontroll
Artikkelside

etasje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. del av bygning med rom som ligger på samme plan;
    horisontaldelt avdeling av bygning
    Eksempel
    • hvilken etasje bor du i?
    • huset har fem etasjer
  2. enkelt nivå eller plan av noe som er oppdelt i vannrette lag
    Eksempel
    • en buss med to etasjer
Artikkelside
Side 5 av 6