Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
1530
oppslagsord
sameksistens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å leve side om side (uten å komme i strid), særlig brukt om forholdet mellom stater og folkegrupper
Eksempel
sameksistens
mellom kristne, jøder og muslimer
Artikkelside
samfunnsstraff
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
straff der den domfelte i en periode må utføre samfunnsnyttig arbeid uten lønn og samtidig oppfylle visse krav til livsførsel
;
til forskjell fra
fengselsstraff
Artikkelside
samboerskap
,
sambuerskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noen bor sammen som et par uten å være gift
;
jamfør
samboerforhold
Artikkelside
raglanerme
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
erme
som har et kileformet stykke fra armhule til halsåpning, uten skuldersøm
Artikkelside
samtykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
samþykki
Betydning og bruk
det å si seg enig
;
tilslutning, tillatelse
Eksempel
få noens
samtykke
til noe
;
gifte seg uten foreldrenes
samtykke
Artikkelside
sammensurium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Sammelsurium
;
omdanning etter
latin
av
lavtysk
sammelsuur
‘sur rett av forskjellige matrester’
Betydning og bruk
rotete blanding
Eksempel
et
sammensurium
av mange stilarter
;
presentasjonen var et
sammensurium
uten like
Artikkelside
samboer
,
sambuer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
partner
(2)
som en bor og lever sammen med uten å være gift
person som en deler bolig med
Eksempel
samboere i bofellesskap
Artikkelside
pleiemedarbeider
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person uten helsefaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialsektoren
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
samme opprinnelse som
bak
(
1
I)
Betydning og bruk
på motsatt side av
;
bakenfor
, etter
;
motsatt
foran
Eksempel
gjemme seg bak gardinene
;
sola forsvant bak fjellene
;
det danner seg kø
bak
oss
;
komme i mål like bak vinneren
om tid: tidligere, før
Eksempel
det vi har arvet fra generasjonene bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
Eksempel
drivkraften bak festivalen
;
oppfinneren bak telefonen
;
gjerningsmennene bak attentatet
i overført betydning: til støtte for, på samme side som
Eksempel
ha folket bak seg
;
ha flertall bak forslaget
brukt som
adverb
: på, ved
eller
i bakerste delen av noe
Eksempel
stå for langt
bak
til å høre noe
;
ikke vite hva som er foran og
bak
;
buksa har hull
bak
;
se
bak
i boka
Faste uttrykk
bak/innenfor murene
i fengsel
sitte ti år bak murene
bak fram
med baksida fram
sette på seg lua bak fram
bak ryggen
i overført betydning: i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
de har gått bak ryggen på oss
;
diskutere noe bak noens rygg
bak/ved rattet
i førersetet
sitte bak rattet
;
sette seg bak rattet i en traktor
;
sovne ved rattet
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
ligge bak
i overført betydning
: være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
det ligger noe mer bak denne avgjørelsen
;
jeg vet ikke hva som ligger bak
stå bak
ha æren
eller
ansvar for
;
være skyldig i
stå bak en idé
;
firmaet står bak mesteparten av metalleksporten
;
to personer står bak innbruddet
stille seg bak
;
være for
;
støtte
et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
løs
,
laus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lauss
;
samme opprinnelse som
tysk
los
Betydning og bruk
som ikke er bundet
eller
festet til noe
;
som har løsnet
eller
kan løses lett
Eksempel
rive seg
løs
;
hunden er
løs
;
en sofa med
løse
puter
;
sjuåringen har flere
løse
tenner
;
slippe hestene
løs
;
slike folk skulle ikke ha lov til å gå
løs
brukt som adverb:
ha håret
løst
;
latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele
;
i enkelte deler
Eksempel
løse
deler
;
notere på
løse
lapper
som ikke er strammet
eller
kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
en
løs
knute
;
et
løst
håndtrykk
;
en løs deig
;
løs
grus
brukt som adverb:
et
løst
vevd stoff
;
ha kåpen
løst
over skuldrene
;
romanen er
løst
komponert
som ikke er grundig
;
upålitelig
Eksempel
et
løst
overslag
;
løst
snakk
;
løse
rykter
uten forpliktelser
Eksempel
et
løst
forhold
;
være
løs
og ledig
;
ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig
,
uhemmet
Eksempel
løs
ild
;
det gikk på helsa
løs
Faste uttrykk
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
ta fatt på
angripe
(1)
gå løs på
angripe
de går løs på hverandre
begynne med
;
ta fatt på
gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt
;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
fritt ut i lufta
hun så alvorlig ut i løse lufta
;
ting forsvinner i løse lufta
uten tilknytning til noe
spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 153
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100