Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

fjøsdrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å drive gård med husdyr som storfe, sau eller geit;
Eksempel
  • gå over fra fjøsdrift til korndyrking
Artikkelside

fjøsbygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygning for husdyr (særlig storfe, sau og geit)
Artikkelside

vibriose

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin; se vibrere og -ose (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for infeksjonssykdommer (særlig i kjønnsorganene hos storfe og sau) framkalt av vibrioner
Artikkelside

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som sladrer og lyver på en
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
Artikkelside

naut

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt naut

Betydning og bruk

  1. ku, okse eller kalv;
    i flertall: storfe, krøtter
  2. dum, tåpelig person
    Eksempel
    • ditt naut!
Artikkelside

fjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt fjós, opprinnelig ‘fehus’

Betydning og bruk

bygning eller rom for husdyr (særlig storfe, sau og geit)
Eksempel
  • bygge nytt fjøs;
  • gå i fjøset;
  • lukte fjøs
Artikkelside

dølefe, dølafe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre norsk rase (1, 1) av storfe
Artikkelside

båsfjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

fjøs for storfe der dyra står bundet på bås (1);
til forskjell fra bingefjøs
Artikkelside

buskap

substantiv hankjønn

Opphav

av bo (2 og -skap

Betydning og bruk

besetning av husdyr, særlig storfe, på en gård
Eksempel
  • sende buskapen til fjells om sommeren
Artikkelside

bufe

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt búfé

Betydning og bruk

storfe, særlig kuer
Artikkelside
Side 4 av 5