Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

forakte

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘ikke akte’

Betydning og bruk

ha lave tanker om, se ned på;
Eksempel
  • forakte svakhet;
  • forakte seg selv;
  • forakte sitt eget opphav

Faste uttrykk

  • ikke å forakte
    ikke verst;
    ganske god
    • litt søvn er ikke å forakte;
    • et godt måltid er ikke å forakte

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes karpokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    få tillatelse under tvil, motvillig
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende