Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

klokkekolv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fritthengende metallstang i klokke (1, 1);

klokken er slagen

Betydning og bruk

det er over, forbi med noe;
Se: klokke

lilleviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

korteste viser på klokke som angir time;
til forskjell fra langviser
Eksempel
  • når klokka er ni, står lilleviseren på ni og langviseren på tolv

medurs

adverb

Betydning og bruk

i samme retning som den viserne på en klokke går;
motsatt moturs
Eksempel
  • drei skruen to omdreininger medurs

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

klemte

verb

Opphav

gjennom svensk klämta, fra gammelsvensk klemp ‘klokkekolv’; beslektet med klepp og klamp

Betydning og bruk

slå korte slag med kolven mot en klokke;
Eksempel
  • trikken klemtet

kampanile

substantiv hankjønn

Uttale

kampaniˋle

Opphav

fra italiensk, av campana ‘klokke’

Betydning og bruk

frittstående klokketårn

kirkeklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klokke (1, 1) i eller ved kirke
Eksempel
  • kirkeklokkene ringte jula inn

kime 2

verb

Opphav

fra engelsk , av cymbal

Betydning og bruk

  1. ringe med (kirke)klokke med raske slag, slik at lyden går i ett
    Eksempel
    • kirkeklokkene kimte jula inn
  2. ringe sterkt og vedvarende
    Eksempel
    • dørklokka kimte

gassklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk