Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

autorisasjon

substantiv hankjønn

Uttale

æutorisasjoˊn

Opphav

av autorisere

Betydning og bruk

godkjenning for bruk eller for å utøve et yrke;
Eksempel
  • autorisasjon av kjemikalier;
  • en elektriker må ha autorisasjon

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

agrement

substantiv intetkjønn

Uttale

agremanˊg

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

godkjenning som blir innhentet fra en fremmed regjering før et diplomatisk sendebud blir utnevnt