Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

stundom

adverb

Opphav

egentlig dativ flertall av stund

Betydning og bruk

av og til, nå og da

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hvem vet?det er ikke så godt å si;
    • hvem andre hilste du på?
    • hvem der?oppgi navnet ditt!
    • hvem ser hun etter?
    • hvem tror du kommer?
    • hvem har betalt?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • hvem som gjorde det, kan være det samme;
    • han visste hvem vinneren var
  3. som relativt pronomen:
    Eksempel
    • jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
    • besøk hvem du vil for meg!
    • foreldet:
      • en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

  • hvem som helst
    enhver, alle

hun 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hunkjønn:
    Eksempel
    • den jakka er hennes;
    • hun holder seg godt, moren din;
    • søsteren din, hun er vel ferdig med skolen nå?
    • jenta er snill, hun;
    • jeg spurte henne hva hun egentlig mente;
    • moren min sa at hun skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • hun eller henne er det;
      • hun med det røde håret
  2. i visse titler:
    Eksempel
    • Hennes Kongelige Høyhet;
    • Hennes Majestet
  3. om dyr av hunkjønn:
    Eksempel
    • se på kua, så godmodig hun ser ut
  4. om ting, særlig om fartøy:
    Eksempel
    • skuta forlot Rio den 15.10. Siden har ingen sett henne

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag

folkemunn, folkemunne

substantiv hankjønn

Opphav

gammel dativ i etterleddet av munn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    • i folks sladder
      • havne på folkemunne
    • i vanlig omtale
      • på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’

dere

pronomen

Opphav

trolig fra mellomnorsk þiðr; av norrønt iðr, variant av yðr, dativ, akkusativ flertall av ér, þér

Betydning og bruk

2. person flertall av du, i tiltale til flere:
Eksempel
  • er det deres bil?
  • dere to;
  • gled dere!
  • dere der borte;
  • dere jenter!
  • kan dere som sitter bakerst, høre?

dativform, dativsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordform som er bøyd i dativ
Eksempel
  • flere norske dialekter har dativformer

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), egentlig av dativ aldri, av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Betydning og bruk

  1. ikke noensinne
    Eksempel
    • aldri så galt at det ikke er godt for noe;
    • en skal aldri si aldrien kan aldri vite;
    • jeg trodde aldri at jeg skulle bli ferdig;
    • nå eller aldri;
    • aldri mer!
    • aldri i livet!
    • sjelden eller aldri;
    • bedre sent enn aldri;
    • det er aldri for sent
  2. slett ikke, på ingen måte
    Eksempel
    • det er vel aldri presten?
    • dette går aldri vel;
    • aldri det grann
  3. om svært høy grad:
    Eksempel
    • jeg har ikke sett dem på aldri så lenge;
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for innrømmelse:
      • om de var aldri så sterke, nyttet det ikke;
      • jeg vil ikke gifte meg med ham om han er aldri så rik