Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

kuskebukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyt sete som kusken sitter på i en vogn

Artikkelside

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , av Kutsche ‘reisevogn’,; opprinnelig av ungarsk kocsi ‘(vogn) fra (byen) Kocs’

Betydning og bruk

person som kjører vogn som er trukket av hest

Eksempel

kusken spente hestene fra vognen;
han er en av de dyktigste kuskene i travsporten i dag

Artikkelside

kjøretøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

redskap til å kjøre med, for eksempel en bil;

farkost;

vogn (1)

Artikkelside

kjølevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn (1) med kjøleanlegg til transport av for eksempel matvarer

Artikkelside

kjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Betydning og bruk

liten vogn (med to hjul)
Eksempel
- kjøre med hest og kjerre
- - dragkjerre
  - håndkjerre
(gammel, skrøpelig) bil
Eksempel
- skifte ut kjerra

Artikkelside

karet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Betydning og bruk

stor, lukket firehjult (heste)vogn

Eksempel

kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater

Artikkelside

kabriolet

substantiv hankjønn

Uttale

kabrioleˊ

Opphav

av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’

Betydning og bruk

bil med kalesje eller metalltak som en kan slå ned
om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trukket av én hest

Artikkelside

femte hjul på vogna

Betydning og bruk

(kjenne seg som, være) til overs;

Se: hjul, vogn

Artikkelside

ikke være tapt bak en vogn

Betydning og bruk

ikke være rådvill i en vanskelig situasjon;

Se: vogn

Artikkelside

hundsvott

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lite sete (til kusk) bak på slede eller vogn

Artikkelside

Side 2 av 7

Resultat per side: