Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

gullsnor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forgylt snor (på uniform)

generalsuniform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

uniform (1 som bæres av en general

uniformslue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lue som hører til uniform

uniformsjakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jakke som hører til uniform

uniformsgodtgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

godtgjørelse for kjøp og stell av uniform

uniformere

verb

Betydning og bruk

  1. oftest som adjektiv i perfektum partisipp: iføre uniform
    Eksempel
    • korpsmedlemmene var uniformert
  2. presse inn i samme mønster, ensrette
    Eksempel
    • skolen bør ikke uniformere elevenes livssyn
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • uniformerte oppfatninger

snor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

kanskje fra lavtysk

Betydning og bruk

tynt tau, streng
Eksempel
  • klessnor, mursnor;
  • en uniform med gylne snorer;
  • trekke i snorapå et vannklosett;
  • som perler på en snorse perle (1

sivilkledd

adjektiv

Betydning og bruk

kledd i vanlige klær (og ikke i uniform)
Eksempel
  • en sivilkledd politimann

sivil 2

adjektiv

Opphav

fra latin civilis ‘(med)borgerlig’, av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. ikke-militær
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
    • ikke i uniform
      • gå i sivilt antrekk;
      • sivil tjenestepliktse sivilarbeid
  2. ikke kriminell
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    (etter engelsk) det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

reglementere

verb

Uttale

utt -ment-

Betydning og bruk

som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    etter reglementet (i militæret, i helsevesenet), uniform