Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

morostund

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

morsom stund
Eksempel
  • morostund med leker og underholdning

moment 2

substantiv intetkjønn

Uttale

momanˊg

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

svært kort stund;
Eksempel
  • i neste moment

løye 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lǿgi; beslektet med ligge

Betydning og bruk

det å løye (3;
midlertidig vindstille i stormvær;
opphold i været mellom kraftige byger;
roligere stund mellom rekker av store havbølger
Eksempel
  • vente på løye

nedpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. nede på
    Eksempel
    • jeg møtte henne nedpå veien
  2. brukt som adverb: nære, i nærheten av
    Eksempel
    • hopperen var så vidt nedpå med hendene
  3. brukt som adjektiv: jordnær, rolig
    Eksempel
    • være mer nedpå og tilbaketrukket;
    • en nedpå fyr;
    • jeg er forholdvis nedpå, ikke arrogant

Faste uttrykk

  • legge seg nedpå
    legge seg og hvile en stund

hvilestund

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stund da en kan hvile

kosestund

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hyggelig, trivelig stund

lagre

verb

Opphav

av lager

Betydning og bruk

  1. legge eller ha på lager;
    oppbevare
    Eksempel
    • lagre materiale til senere
  2. få til å modne ved å la ligge en periode under bestemte forhold
    Eksempel
    • noen oster og viner bør lagres en stund
  3. samle og ta vare på
    Eksempel
    • lagre opplysninger
  4. henge eller feste i lager (3)
    Eksempel
    • akslingen er lagret i begge ender

all den tid

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
så lenge som;
Eksempel
  • hun er fornøyd all den tid hun får lønn;
  • all den tid saken ikke er avgjort, kan vi bare vente

all den stund

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
Eksempel
  • all den stund vi ikke øver, kommer vi aldri til å vinne;
  • all den stund vi har penger igjen, er det ingen krise

skjønt 1

subjunksjon

Opphav

etter tysk (ob)schon; egentlig adverbial av skjønn (2 ‘på behørig måte, riktig’

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
selv om, til tross for at
Eksempel
  • vi greide det skjønt det så mørkt ut en stund;
  • skjønt hun aldri har vært den flittigste, gjorde hun det bra på eksamen