Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

polysemi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin, fra gresk sema ‘tegn’; jamfør poly-

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det at et ord har flere betydninger;
flertydighet;
til forskjell fra homonymi

polysyndetisk

adjektiv

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som viser polysyndese
Eksempel
  • 'luft og jord og vann' er et polysyndetisk uttrykk

polysyndese

substantiv hankjønn

Opphav

av poly- og syndese

Betydning og bruk

i språkvitenskap: gjentakelse av konjunksjon mellom hvert av flere sideordnede ledd
Eksempel
  • ‘luft og jord og vann’ er eksempel på polysyndese

partikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin particula ‘liten del’, av pars ‘del’

Betydning og bruk

  1. smådel av et stoff
    Eksempel
    • en atomkjerne er bygd opp av to typer partikler, protoner og nøytroner
  2. i språkvitenskap: ubøyelig småord eller stavelse
    Eksempel
    • ‘av’ i ‘ta av lokket’ er en partikkel

paratagme

substantiv intetkjønn

Uttale

paratagˋme

Opphav

av gresk para- og tagma ‘ordning, oppstilling’; se para-

Betydning og bruk

i språkvitenskap: forbindelse av sideordnede setningsledd der hvert av leddene kan ha samme funksjon (1) i setningen som hele forbindelsen;
parataktisk forbindelse;
Eksempel
  • i setningen ‘Per, Ola og Kari gikk hjem’ er ‘Per, Ola og Kari’ et parartagme

partitiv

adjektiv

Opphav

av latin partiri ‘dele’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som gjelder en del av et hele

Faste uttrykk

  • partitiv genitiv
    i noen kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise en helhet som noe blir skilt ut fra

paratakse

substantiv hankjønn

Uttale

paratakˋse

Opphav

av gresk taxis ‘ordning, oppstilling ved siden av’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: forhold mellom ledd i et paratagme;

parataktisk

adjektiv

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som har sideordnede setningsledd;
jamfør paratagme
Eksempel
  • parataktisk forbindelse

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nynorsk (2

Betydning og bruk

  1. siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører;
    jamfør landsmål;
    til forskjell fra bokmål (2)
    Eksempel
    • denne boka er på nynorsk;
    • nynorskens plass i skolen
    • brukt i nøytrum:
      • hun skrev et godt nynorsk
  2. i språkvitenskap: norsk språk etter 1500;

itakisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk eta, uttalt ita på nygresk

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det at vokaler mister lepperundingen slik at y og øy blir uttalt i og æi