Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

maronitt

substantiv hankjønn

Uttale

maronitˊt

Opphav

etter navnet til den syriske munken Maron, død 410

Betydning og bruk

person i et romersk-katolsk kirkesamfunn som særlig holder til i Syria, Libanon, Kypros og Egypt
Artikkelside

mysterium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk av mystes ‘innvidd’, av myein ‘lukke øyne og munn’; i betydningen ‘skuespill’ av latin ministerium ‘gudstjeneste’

Betydning og bruk

  1. uforklarlig fenomen;
    Eksempel
    • opphavet til livet er et mysterium;
    • det er et mysterium at hun greide eksamen;
    • det er et av livets mysterier;
    • de løste mysteriet
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvidde
    Eksempel
    • de orientalsk-hellenistiske mysterier
  3. skuespill med bibelsk tema i middelalderen og renessansen;
Artikkelside

lutetium

substantiv intetkjønn

Uttale

luteˊtium

Opphav

etter navnet Lutetia, romersk navn på Paris

Betydning og bruk

sjeldent metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 71;
kjemisk symbol Lu
Artikkelside

lukullisk

adjektiv

Opphav

etter navnet Lucullus, en romersk rikmann

Betydning og bruk

Eksempel
  • lukulliske retter;
  • et lukullisk måltid
Artikkelside

I 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talltegn = 1
  3. symbol for elektrisk strøm
Artikkelside

M 3

symbol

Betydning og bruk

  1. romersk talltegn for 1000
  2. symbol for mach og machtall
  3. symbol for mega- (1)
Artikkelside

missale

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin missalis (liber) ‘messe(bok)'

Betydning og bruk

romersk-katolsk liturgisk håndbok
Artikkelside

mime 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin mimus; fra gresk mimos ‘etterligner, skuespiller’

Betydning og bruk

  1. i gresk-romersk oldtid: folkelig komedieform
  2. dramatisk kunstform der uttrykksmidlene er kroppsbevegelser og skiftende ansiktsuttrykk;
Artikkelside

liktor

substantiv hankjønn

Uttale

likˊtor, i flertall likˊtorer; liktoˊrer

Opphav

fra latin, av ligare ‘binde’

Betydning og bruk

om eldre forhold: rettstjener, livvakt til en høy romersk embetsmann
Artikkelside

klassisk dannelse

Betydning og bruk

dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken;
Artikkelside
Side 2 av 9