Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

rangklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klasse av personer med samme rang (1, 1)

rangorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekkefølge etter rang (1, 1)
    Eksempel
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Eksempel
    • den sosiale rangordenen i flokken

rangstige

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekkefølge med hensyn til rang;
Eksempel
  • stå høyt på rangstigen

rangsforskjell, rangforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forskjell i rang (1

rangere

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

fra fransk; jamfør rang (1

Betydning og bruk

  1. ha en viss plass eller rang på en verdiskala
    Eksempel
    • som musiker rangerer han høyt;
    • rangere over noen
  2. ordne i en bestemt rekkefølge
    Eksempel
    • rangere etter alder;
    • være rangert på femte plass

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i flertall profesˊsorer; profesoˊrer

Opphav

fra latin, av profiteri ‘undervise offentlig’

Betydning og bruk

(tittel for) forsker og lærer av høyeste rang ved et universitet eller en høgskole
Eksempel
  • hun er professor i botanikk

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

overordnet, overordna

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har eller gir høy rang, myndighet eller lignende
    Eksempel
    • en overordnet stilling
    • brukt som substantiv:
      • hilse på sine overordnede
  2. i grammatikk: som fungerer som kjerne i ordgruppe, setningsledd eller lignende
    Eksempel
    • overordnede ledd

primat 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin primatus ‘første rang’

Betydning og bruk

dyr av pattedyrorden som omfatter halvaper, aper og mennesker;
Primates

primat 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘første rang’

Betydning og bruk

  1. om katolske forhold: pavelig overhøyhet
  2. embete til en primas (1)