Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

trone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
  2. i religiøst språk:
    Eksempel
    • for tronenforan Gud (på dommedag)

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land
  • sitte på tronen
    ha kongstittel og kongsmakt

pappa

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin papa ‘far’; jamfør pave egentlig lydord

Betydning og bruk

papisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, eller fransk; av latin papa ‘pave’

Betydning og bruk

nedsettende: romersk-katolsk tro og lære;
pavedyrkelse

dompap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dompape ‘domherre’, fordi fargene i fjærdrakten minner om domherrens drakt, etterleddet samme opprinnelse som pappa og pave; i betydningen ‘tosk’ med tilknytning til dum

Betydning og bruk

  1. spurvefugl i finkefamilien med kort, tykt nebb og rødfarget bryst hos hannen;
    Pyrrhula pyrrhula