Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

pinnedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

insekt i ordenen Phasmida med pinnelignende kropp;

pingvin

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk pingouin, av engelsk penguin

Betydning og bruk

svømmefugl med luffelignende vinger og oppreist gange i ordenen Sphenisciformes

hovdyr

substantiv intetkjønn

Opphav

av hov (1

Betydning og bruk

pattedyr med hover eller klover i ordenen Perissodactyla

niøye

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk negenoge; navnet fordi dyret har ett øye, én nese og sju gjelleåpninger på hver side

Betydning og bruk

fisk i ordenen Petromyzontiformes som drikker blod av andre fisker

nettvinge, nettving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt av ordenen Neuroptera med tydelig årenett i vingene

lus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte

lungesnegl, lungesnegle, lungesnile

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

snegl i ordenen Pulmonata som mangler gjeller, men der en del av hulen på kappa er fylt med luft og fungerer som lunge

insekteter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pattedyr av ordenen Insectivora
    Eksempel
    • spissmus og piggsvin tilhører insekteterne
  2. dyr som lever av insekter

kråkefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av relativt store fugler med kraftig nebb og kraftige føtter i ordenen spurvefugler;
Corvidae

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk og baskisk kakalardo; fra spansk cucaracha, av cuca ‘mark, kornorm’

Betydning og bruk

flattrykt, oftest brunt, altetende insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria