Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

være i stand til

Betydning og bruk

makte, greie;
Se: stand
Artikkelside

utrette

verb

Opphav

lavtysk utrichten

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke kunne utrette stort;
  • få utrettet mye
Artikkelside

tåle

verb

Opphav

norrønt þola

Betydning og bruk

greie, makte, klare (å gjennomgå)
Eksempel
  • tåle en medisin;
  • min økonomi tåler ikke store utskeielser;
  • de tåler ikke synet av hverandre;
  • han har måttet tåle mye kritikk;
  • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes – er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand til – ikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • holde stand
    stå fast, greie påkjenningen
  • sette, gjøre i stand
    reparere, få i orden
  • stelle i stand
    lage til
  • være i stand til
    makte, greie
Artikkelside

rå 5, råde 2

verb

Opphav

norrønt ráða

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rå seg selv;
    • her er det jeg som rår;
    • ikke kunne rå for noe;
    • rå over store rikdommer, landområder;
    • rå grunnen alene
    • herske, være utbredt
      • her inne råder stillheten;
      • overalt rådde fortvilelse
  2. gi råd
    Eksempel
    • rå fra, til noe

Faste uttrykk

  • rå bot på
    rette på, skaffe til veie
  • rå med
    makte, holde styr på
Artikkelside

formå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og måtte i betydning ‘kunne’

Betydning og bruk

  1. ha evne eller mulighet til;
    Eksempel
    • gjøre alt en formår;
    • formå å sjarmere noen
  2. øve påvirkning på noen;
    Eksempel
    • formå en til å gjøre noe;
    • bildet formår oss til å tenke
Artikkelside
Side 2 av 2