skjebne
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt skepna; beslektet med skapeBetydning og bruk
- tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
Eksempel
- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne;
- en skjebnens tilskikkelse
- endelig utfall, utgang
Eksempel
- din skjebne er avgjort
- noe som er eller blir avgjørende for ens liv
Eksempel
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
- den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
Eksempel
- skjebnen ville det annerledes;
- takk skjebne – ofte sagt ironisk
Faste uttrykk
- utfordre skjebnengjøre noe vågalt, halsbrekkende