Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
68
oppslagsord
kallus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘hard hud’
Betydning og bruk
i medisin: nylaget (bein)vev etter skader
i botanikk: vev av store celler med tynne vegger som dekker sårflater
Artikkelside
hår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hár
Betydning og bruk
trådformet utvekst
eller
hudvedheng hos flercellede dyregrupper
;
særlig
brukt om tynt strå av forhornede overhudsceller hos mennesker og andre pattedyr
Eksempel
miste
hår
samlet hårvekst, særlig om hodehår
Eksempel
ha langt
hår
;
få grått hår
;
flette håret
;
ha nyvasket hår
;
klippe og farge
håret
hos frisøren
i botanikk
: trådlignende utvekster fra cellene i overhuden på planter
Faste uttrykk
et hår i suppa
noe som er ubehagelig eller ubeleilig
gi noen grå hår
påføre noen sorg eller irritasjon
henge i et hår
så vidt kunne reddes
;
henge i en tynn tråd
ikke et hår bedre
ikke det spor bedre
ikke krumme et hår på hodet til noen
overhodet ikke skade noen fysisk
ikke skue hunden på hårene
ikke dømme noen etter det ytre
løfte seg selv etter håret
sette seg selv i en bedre situasjon ved hjelp av egne krefter
med hud og hår
fullstendig
;
helt og holdent
ulven slukte dem med hud og hår
;
hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget trenger en spiller med hår på brystet
på hengende håret
bare så vidt
;
med nød og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk flyet
slå ut håret
(etter
engelsk
let one’s hair down
) slå seg løs og more seg
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
Artikkelside
frukt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fruktr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
fructus
, av
frui
‘nyte’
Betydning og bruk
spiselig, saftig og kjøttrik del av plante, for eksempel eple, appelsin og mango
Eksempel
kjøpe
frukt
på torget
;
dyrke
frukt
;
eksotiske
frukter
i botanikk: del av plante som bærer ett eller flere frø, og som omfatter
bær
(
1
I
, 1)
,
steinfrukt
,
nøtt
(1)
og
kapsel
(5)
Eksempel
sette
frukt
i overført betydning
: godt resultat
;
følge
(
1
I
, 1)
, produkt, avkastning, utbytte
Eksempel
høste
fruktene
av andres arbeid
;
strevet bar
frukter
;
se
frukter
av virksomheten
Faste uttrykk
falsk frukt
fruktlignende del av plante,
for eksempel
jordbær og eple
forbuden frukt
det en ikke har lov til, men som er fristende
forbuden frukt smaker best
havets frukter
mat fra havet, særlig skalldyr
Artikkelside
bær
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ber
Betydning og bruk
liten, saftig frukt av forskjellige planter,
for eksempel
blåbær, jordbær og molte
Eksempel
plukke bær i skogen
;
safte bærene fra hagen
i botanikk: saftig
frukt
(2)
som ikke åpner seg når den blir moden, og som i regelen inneholder mange frø
Faste uttrykk
ikke skjønne bæret
ikke forstå noe som helst
elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente
;
dette skjønner jeg ikke bæret av
Artikkelside
nøtt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnot
;
beslektet
med
latin
nux
‘nøtt’
Betydning og bruk
frukt med hardt skall rundt en spiselig kjerne
Eksempel
knekke nøtter
;
sjokolade med rosiner og nøtter
som etterledd i ord som
hasselnøtt
kokosnøtt
valnøtt
i botanikk: tørr frukt som ikke åpner seg ved modning, og som normalt bare har ett frø
i overført betydning: vanskelig oppgave
;
dilemma
Eksempel
en vanskelig nøtt
;
saken er en juridisk nøtt
Faste uttrykk
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
tett i nøtta
dum
trang i nøtta
dum
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verk
;
beslektet
med
yrke
(
2
II)
og
virke
(
1
I)
Betydning og bruk
handling
,
gjerning
;
(det å utføre et) arbeid
Eksempel
sette i
verk
en plan, et tiltak
;
lysten driver
verket
;
gå forsiktig til
verks
;
legge siste hånd på
verket
–
fullføre
;
sette kronen på
verket
resultat, virkning av et arbeid
Eksempel
hær
verk
, stor
verk
, lapp
verk
, dags
verk
, under
verk
;
én manns
verk
;
Uppdals samlede
verker
;
grottene er naturens
verk
;
bok
verk
, ånds
verk
teknisk leveringssenter
;
industrianlegg
Eksempel
aluminiums
verk
, energi
verk
, jern
verk
, kraft
verk
, lys
verk
, vann
verk
;
Vik
Verk
maskineri
, drivmekanisme
Eksempel
telle
verk
, treske
verk
, ur
verk
institusjon, organisasjon som utfører samfunnsoppgaver av teknisk
eller
praktisk art
Eksempel
Jernbane
verket
, Statens kart
verk
bygningsdel
,
konstruksjon
Eksempel
reis
verk
, rekk
verk
helhet satt sammen av enkeltdeler
Eksempel
avtale
verk
, regel
verk
;
lese
verk
, regne
verk
i botanikk
:
blad
verk
i språkvitenskap
:
bøynings
verk
, form
verk
, lyd
verk
i matematikk
:
formel
verk
dekorasjonsmønster
flett
verk
vare som er laget av naturprodukt
pels
verk
Faste uttrykk
skride til verket
begynne
Artikkelside
naturhistorie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vitenskap om og framstilling av jordas historie innenfor zoologi, botanikk, paleontologi og geologi
nå
sjelden
: naturfag, særlig zoologi og botanikk
Artikkelside
ledd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liðr
Betydning og bruk
forbindelse mellom to
eller
flere knokler i kroppen på mennesker og andre ryggradsdyr
Eksempel
det ytterste leddet på fingeren
som etterledd i ord som
kneledd
bevegelig kroppsdel som grenser opp til et
ledd
(1)
Eksempel
klemme det ytterste
leddet
på lillefingeren
i zoologi
: forbindelse mellom segmenter i kroppen hos visse laverestående dyr
i zoologi
: segment som grenser opp til et
ledd
(3)
i botanikk:
kne
(4)
i botanikk: stykke av stengel mellom
knær
bevegelig del av en maskin
eller lignende
som etterledd i ord som
kuleledd
enkelt del av en helhet
Eksempel
et
ledd
i rekken
;
praksisperioden er et viktig
ledd
i utdanningen
som etterledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetningsledd
i jus: avsnitt i en lovtekst
Eksempel
paragraf 9, fjerde
ledd
generasjon
(1)
Eksempel
gå i arv gjennom flere
ledd
;
tremenninger er beslektet i tredje
ledd
som etterledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i gal stilling
Artikkelside
assimilasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
asimilasjoˊn
Opphav
fra
latin
;
jamfør
assimilere
Betydning og bruk
tilpasning eller omdannelse til noe allerede eksisterende
;
motsatt
dissimilasjon
politisk framdrevet
eller
selvdreven prosess der en minoritetsgruppe blir mer lik en majoritet
Eksempel
assimilasjon og fornorsking av samene
som faguttrykk i blant annet språkvitenskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
Eksempel
assimilasjonen av karbondioksid
Artikkelside
hviletid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid da en hviler
i botanikk:
hvileperiode
(2)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100