Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

øygard

substantiv hankjønn

Opphav

av øy og gard (1

Betydning og bruk

rekke av øyer utenfor fastlandet som beskytter mot vind og hard sjø;
jamfør skjærgard

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin diminutiv av vicus ‘gard (på landet), bykvartal i landsby’

Betydning og bruk

frittliggende bolighus for én eller noen få familier, oftest med hage

tanngard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

tenner, tannrekke

skrugard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

lang, smal haug av skruis

skigard

substantiv hankjønn

Opphav

av gard (1

Betydning og bruk

gjerde av treskier

selveier, sjøleier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som selv eier noe en bruker (gard, hus, leilighet og lignende)

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

gjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gjǫrð; beslektet med gard (1

Betydning og bruk

  1. belte, bånd eller bred reim til å spenne rundet livet eller buken
  2. bånd rundt kar, bøtte eller lignende

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt

 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǿr ‘gard’; samme opprinnelse som by (1

Betydning og bruk

  1. innmark omkring en gård (1)
    Eksempel
    • gårdene ligger bø i bø;
    • slippe kyrne ut på bøen
  2. i gårdsnavn: bondegård