Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;

jamfør emerita

Faste uttrykk

professor emeritus
pensjonert professor

Artikkelside

gradsstruktur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte som et system av rang eller grad (, 2) er ordnet på, særlig om akademisk grad

Eksempel

ny gradsstruktur og et felles karaktersystem

Artikkelside

bachelorprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

studieprogram på lavere akademisk nivå som leder til bachelorgrad

Eksempel

bachelorprogrammet i sosiologi;
treårig bachelorprogram

Artikkelside

bachelorstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lavere akademisk studium som leder til bachelorgrad
studieprogram på laveste akademiske nivå
Eksempel
- andreårsstudent på et bachelorstudium i historie

Artikkelside

bachelorgrad

substantiv hankjønn

Opphav

av bachelor

Betydning og bruk

lavere akademisk grad (, 2) ved universiteter og høgskoler

Eksempel

bachelorgrad i nordisk

Artikkelside

selvproletarisering, sjølproletarisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjøre seg til proletar ved å forlate et akademisk, borgerlig miljø og gå ut i manuelt arbeid

Artikkelside

prøveforelesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forelesning holdt som prøve av en kandidat til en akademisk grad

Artikkelside

cand.

forkorting

Uttale

kann; kand

Opphav

forkorting for latin candidata eller candidatus ‘søker, kandidat’, av candida ‘hvit’ (søkere til romerske embeter var kledd i hvitt)

Betydning og bruk

første del av en akademisk tittel, der siste del oftest viser fagområde;

jamfør kandidat (2)

Artikkelside

borgerbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument som gir en utlending statsborgerskap
dokument som viser at en er akademisk borger

Artikkelside

borger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘bymann’; av borg (

Betydning og bruk

person med borgerrett i et land;
statsborger
om eldre forhold: innbygger i en by
i nyere tid: person som hører til en bestemt sosial klasse ut fra ytre kjennetegn som yrke, posisjon eller idémessig forankring

Faste uttrykk

akademisk borger
person som er immatrikulert

Artikkelside

Side 2 av 3

Resultat per side: