Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

-etasjes

adjektiv

Betydning og bruk

med så mange etasjer som førsteleddet angir;
i ord som enetasjes og treetasjes

prislapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merke som angir prisen på en vare

pausesignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal som angir pause
Eksempel
  • det gamle pausesignalet til NRK;
  • laget skåret et mål like før pausesignalet

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

presens futurum perfektum

Betydning og bruk

verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’;

preposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og ponere ‘sette’

Betydning og bruk

ubøyelig ord som står sammen med et substantivisk ord og angir forholdet som dette ordet har til andre ord i setningen;
Eksempel
  • preposisjoner som ‘for’, ‘i’, ‘på’, ‘under’

-oid 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk og latin -oides ‘med liknende form’

Betydning og bruk

som ligner på det som førsteleddet angir, ofte brukt i kjemiske betegnelser;
i ord som alkaloid, metalloid og steroid

isogloss

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk glossa ‘tunge, tale’

Betydning og bruk

linje på språkgeografisk kart som angir grensen for et dialektfenomen

atomnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer som et grunnstoff (1) har i grunnstoffenes periodesystem, som angir antall protoner i atomet

fødselsnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ellevesifret identifikasjonsnummer for personer bosatt i Norge, der de seks første sifrene angir fødselsdato og de fem siste personnummer