Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; kanskje beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid mellom høst og vår, (uklart avgrenset) tidsrom som iallfall omfatter månedene desember, januar og februar
    Eksempel
    • førjulsvinter;
    • hard, kald, streng, mild vinter;
    • bo i Syden om vinteren;
    • være her vinteren over, over vinteren;
    • midt på svarte vinteren;
    • utpå vinteren
    • arkaiserende:
      • 20 vintrer gammel
  2. i astronomi: tiden fra vintersolverv til vårjevndøgn
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid

tørketid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i (sub)tropiske strøk: årstid med tørke;
motsatt regntid

sesongsalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

billigsalg på en bestemt årstid

sesong

substantiv hankjønn

Opphav

fransk saison ‘årstid’, egentlig ‘såtid’; fra latin av serere ‘så’

Betydning og bruk

periode, årstid da et arbeid eller en virksomhet foregår
Eksempel
  • nå er det sesong for skreifiske;
  • skiløperne våre har alt begynt sesongen;
  • badesesong, høysesong, skisesong, turistsesong

regntid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

årstid i tropiske strøk med voldsomme regnskyll