Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

stang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flagge på halv stang;
    • fiske med stang;
    • ikke ha skudd mellom stengene – ikke ha skudd rett på mål;
    • fiskestang, flaggstang, jernstang, vektstang, lakrisstang

Faste uttrykk

  • holde en stangen
    (etter tysk, egentlig ‘stå en bi’) holde en i sjakk, greie å måle seg med
Artikkelside

stange

verb

Opphav

norrønt stanga, kanskje av stang

Betydning og bruk

  1. støte, renne hodet mot noe
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • bli stanget fordervet;
    • stange hodet mot noe;
    • stange hornene av seg – rase ut
  2. Eksempel
    • båten stanget seg gjennom isen
  3. i overført betydning:
    Eksempel
    • bilkøen stanget seg fram;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring for videre vekst
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brystside av slakt, særlig gris;
    Eksempel
    • spise ribbe til middag
  2. opphøyd kant eller stripe
    Eksempel
    • en genser med ribber
  3. (vannrett) list eller stang, sprosse;
    jamfør ribbevegg
    Eksempel
    • ribbene i en gymsal
Artikkelside

oppstaket, oppstaka

adjektiv

Opphav

av opp og stake (2

Betydning og bruk

  1. som er merket opp eller stukket opp
    Eksempel
    • de fant en oppstaket løype som de kunne følge
  2. i overført betydning: valg eller retning som er gitt på forhånd
    Eksempel
    • et oppstaket livsløp;
    • filmens handling følger en klart oppstaket kurs
  3. som er åpnet opp med bøyelig stang eller lignende
    Eksempel
    • et oppstaket kloakkrør
Artikkelside

profilstål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stang eller bjelke av stål med et visst spesialkonstruert tverrsnitt (for eksempel I- eller V-form);
Artikkelside

balansere

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

av balanse

Betydning og bruk

  1. holde, være i likevekt;
    veie jevnt
    Eksempel
    • balansere en stang på fingeren;
    • balansere på et gjerde;
    • balansere en skålvekt
  2. vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
    Eksempel
    • få regnskapet til å balansere
  3. brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
    godt tilpasset
    Eksempel
    • en balansert person;
    • en balansert framstilling av en sak;
    • et balansert kosthold
Artikkelside

portflagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stang (opprinnelig med flagg) som markerer portene i en slalåmløype
Artikkelside

piperenser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ståltråd med børster til å rense tobakkspipe med
  2. tynn, bøyelig stang som ligner en piperenser (1), brukt til å lage noe av
    Eksempel
    • lage edderkopper av piperensere
Artikkelside

nidstang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nid

Betydning og bruk

om norrøne forhold: stang med for eksempel et avhogd hestehode på som ble reist for å håne en fiende
Artikkelside

mast

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk mast ‘stang’

Betydning og bruk

  1. høy, loddrett stang som bærer seil, lossebom, signallys eller lignende på fartøy
    Eksempel
    • kappe masta
  2. stolpe eller stillas som feste for ledninger, antenne eller lignende
Artikkelside
Side 1 av 10