Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

minne 2

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Betydning og bruk

få til å huske eller tenke på
Eksempel
  • minn meg på at jeg skal ringe til henne;
  • smaken minner om jordbær;
  • den musikken minner meg om høst

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe

purre 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. rote eller stryke gjennom
    Eksempel
    • purre seg i håret
  2. varsle, minne noen, etterlyse
    Eksempel
    • purre på noen;
    • purre på svar
  3. Eksempel
    • bli purret klokka seks

pålsmess, pålsmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør -mess

Betydning og bruk

om eldre forhold: katolsk festdag til minne om apostelen Paulus, 25. januar

påminnelse

substantiv hankjønn

påminning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å minne en på noe;
advarsel, formaning
Eksempel
  • få en siste påminnelse;
  • gi en påminnelse om bruk av refleks

ha i mente

Betydning og bruk

huske, passe på noe, ha noe i minne;
Se: mente
Eksempel
  • jeg skal ha det i mente

-mess, -messe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som messe (1

Betydning og bruk

etterledd i navn på kirkelige festdager fra katolsk tid, særlig til minne om helgener;

merke seg

Betydning og bruk

legge seg på minne;
Se: merke
Eksempel
  • merk deg mine ord!
  • merke seg de nye instruksene

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

mente

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in mente ‘i minnet’

Betydning og bruk

i addisjon: tall som en må ha i minne (eventuelt skrive ned) og ta med i neste regneoperasjon hver gang summen av en sifferrad er større enn ni
Eksempel
  • i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente

Faste uttrykk

  • ha i mente
    huske, passe på noe, ha noe i minne
    • jeg skal ha det i mente
  • opp og i mente
    altfor mye av noe, det samme dag ut og dag inn