Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester

brune

verb

Betydning og bruk

gjøre brun med varme eller sollys
Eksempel
  • brune smør i en kjele;
  • sola bruner huden

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren

brunfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • hun solte seg og fikk en fin brunfarge

brunskogsnegl, brunskogsnegle, brunskogsnile

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brun snegl i ordenen lungesnegler som kan gjøre stor skade i hager;
Arion vulgaris

brunsvidd

adjektiv

Betydning og bruk

som er så svidd av sterk varme at fargen er blitt til brun
Eksempel
  • brunsvidd pizza

brunsukker

substantiv intetkjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

brunfe

substantiv intetkjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

sveitsisk storferase som trolig stammer fra den eldste kjente formen for europeisk tamfe

brunbrent

adjektiv

Betydning og bruk

som er brun av brenning eller hete

brunt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • kle seg i brunt