Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

argument

substantiv intetkjønn

Uttale

argumenˊt

Opphav

av latin arguere ‘klarlegge, bevise’

Betydning og bruk

utslagsgivende faktor;
saksforhold en nevner, utsagn som blir satt fram for å styrke eller svekke en påstand
Eksempel
  • ha gode argumenter;
  • vektige argumenter;
  • det er ikke noe argument;
  • det argumentet holder ikke

grunngivning, grunngiving, grunngiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grunn som oppgis for noe;
begrunnelse, forklaring, argument
Eksempel
  • hvilken grunngivning gav hun?

prosedere på

Betydning og bruk

bruke (noe) som argument;

prosedere

verb

Opphav

fra latin ‘skride fram’

Betydning og bruk

i jus: føre en sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    bruke (noe) som argument

motargument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

argument mot noe
Eksempel
  • bli møtt med motargumenter

margløs, marglaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler marg (1, 3)
    Eksempel
    • visne, margløse stengler
  2. med liten kraft eller styrke;
    svak;
    jamfør marg (1, 4)
    Eksempel
    • et margløst argument

kronargument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

viktig, avgjørende argument

hovedargument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

argument som er det viktigste og mest tungtveiende

gjennomslagskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som et prosjektil har til å gå gjennom panser eller lignende
  2. evne til å gjøre seg gjeldende, vekt
    Eksempel
    • et argument med stor gjennomslagskraft

gjendrivelig

adjektiv

Betydning og bruk

som kan motbevises
Eksempel
  • et gjendrivelig argument