Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ytterplagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(plagg som brukes til) ytterklær

revepels

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. reveskinn
  2. ytterplagg av revepels (1)
  3. lur, innful person

pels

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pilz, fra lavtysk; av latin pellis ‘fell, dyrehud’

Betydning og bruk

  1. dyreskinn med hår
    Eksempel
    • reven var blank og fin i pelsen;
    • klær av pels
  2. ytterplagg av pels (1)
    Eksempel
    • kjøpe seg pels

Faste uttrykk

  • få på pelsen
    få kraftig kritikk;
    få en overhaling

parkas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk parka; fra russisk

Betydning og bruk

varmt, fôret ytterplagg med hette

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

kåpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom norrønt kápa, fra latin capa; jamfør kappe (1

Betydning og bruk

sidt ytterplagg for kvinner (eller barn)
Eksempel
  • ta på seg kåpe og støvletter

Nynorskordboka 7 oppslagsord

ytterplagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jamfør ytterklede

revepels

substantiv hankjønn

Opphav

av rev (1

Tyding og bruk

  1. reveskinn
  2. ytterplagg av revepels (1)
  3. lur, innful person

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

pels

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pilz, frå lågtysk; av latin pellis ‘fell, dyrehud’

Tyding og bruk

  1. dyreskinn med hår
    Døme
    • hjorten er blank og fin i pelsen;
    • klede av pels
  2. ytterplagg av pels (1)
    Døme
    • gå med pels

Faste uttrykk

  • få på pelsen
    få kraftig kritikk;
    få ei overhaling

utanpåplagg, utapåplagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

parkas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk parka; frå russisk

Tyding og bruk

vindtett, fôra ytterplagg med hette

kåpe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom norrønt kápa, frå latin capa; jamfør kappe

Tyding og bruk

sidt ytterplagg for kvinne (eller barn)
Døme
  • ta på seg kåpe og støvlar