Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, flertall ýmsir, ýmissir

Betydning og bruk

  1. skiftende, forskjellig
    Eksempel
    • godteposer med ymist innhold;
    • det var så ymse med været den sommeren
  2. i flertall: noen, flere
    Eksempel
    • komme med ymse innvendinger
  3. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Eksempel
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    1. stadig
      • han så bak seg alt i ett
    2. samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    1. flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    2. holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver en
    hver enkelt i en større mengde;
    enhver, alle
    • nyt hver en dag;
    • det finnes risiko i hver en sak;
    • jeg lyttet til hvert et ord;
    • hver en får mene det han vil
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med en gang
    straks
  • med ett
    plutselig
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

forskjellig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. med ulike egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • ha forskjellig bakgrunn;
    • de to søstrene er svært forskjellige;
    • forskjellige synspunkter kom fram;
    • komme fra forskjellige land;
    • kjøpe forskjellige typer
    • brukt som adverb:
      • oppleve ulykken forskjellig;
      • bli behandlet forskjellig;
      • reagere forskjellig
  2. Eksempel
    • vi kjøpte forskjellige småting;
    • komme i snakk med forskjellige folk;
    • pusle med forskjellige ting
    • brukt som substantiv:
      • det er forskjellig vi må snakke om;
      • snakke med forskjellige
  3. i flertall: flere
    Eksempel
    • det var forskjellige ting å velge mellom
  4. i flertall: enkelte
    Eksempel
    • ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte

Faste uttrykk

  • litt forskjellig
    ymse, diverse (1
    • studere litt forskjellig;
    • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

litt forskjellig

Betydning og bruk

Eksempel
  • studere litt forskjellig;
  • sysle med litt forskjellig
Artikkelside

annen 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Betydning og bruk

  1. én til, flere av samme slaget
    Eksempel
    • Per og en annen gutt;
    • mange andre;
    • hvem andre kommer?
    • sjokolade og annet godt;
    • var det noe annet?
  2. den ene av flere
    Eksempel
    • fra det ene til det andre;
    • fra ett hotell til et annet
  3. i samme gruppe, men ikke en selv;
    medmenneske
    Eksempel
    • tenke på andre;
    • skade både andre og seg selv;
    • la andre komme til orde;
    • en eller annen bør si det;
    • ikke være som andre
  4. ikke den samme;
    ulik
    Eksempel
    • en annen historie;
    • på den andre siden av veien;
    • det annet kjønn;
    • av en helt annen kvalitet;
    • leve i en annen verden;
    • på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig;
    • det er ikke annet enn rimelig;
    • hvem annen kunne gjort det?
    • andre vil hevde det motsatte;
    • hun gjør det som vi andre bare drømmer om;
    • alle andre får lov;
    • stå som en annen tosk;
    • en annen helg;
    • de ventet til en annen dag

Faste uttrykk

  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • blant annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet bl.a.
    • en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen;
    • det fylles opp med folk, blant andre journalister
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • fra tid til annen
    av og til
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • og annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet o.a.
    • han lovet berømmelse, penger og annet;
    • ved hjelp av genteknologi og annet;
    • advokater, journalister og andre
  • ord for annet
    ordrett
    • dette er ord for annet det jeg skrev
  • ord til annet
Artikkelside

gjerd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gerð

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kan gjøre det på ymse gjerder;
    • slik er gjerda her;
    • det var ikke gjerda den gang
Artikkelside

et og annet

Betydning og bruk

mangt, ymse;
Se: annen, en
Eksempel
  • de skjønte et og annet;
  • vi har et og annet å snakke om
Artikkelside

iskrem

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk icecream

Betydning og bruk

  1. frosset blanding av melk, fløte, egg, sukker, ymse smakstilsetninger og annet
    Eksempel
    • iskrem med krokan;
    • iskrem med jordbær
  2. porsjon iskrem (1)
    Eksempel
    • spise fem iskrem
Artikkelside

Nynorskordboka 111 oppslagsord

ymse 2

ymsa

verb

Opphav

same opphav som ymis

Tyding og bruk

byte om, skifte, veksle, variere
Døme
  • vi får ymse på det;
  • formene kan ymse frå stad til stad;
  • framgangsmåten ymsar svært;
  • dette ymsa på alt etter årstida;
  • talet har ymsa mykje frå år til år
Artikkelside

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. skiftande, forskjellig
    Døme
    • ymist innhald;
    • det er så ymist med det;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • ymse sider av saka;
    • opplesing, leik og ymist anna
    • brukt som adverb:
      • dei såg no likevel ymist på den saka
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett
  4. brukt som substantiv: forskjellige saker
    Døme
    • under posten ymse på sakslista
Artikkelside

ymsen

adjektiv

Opphav

jamfør ymis

Tyding og bruk

skiftande, ymis (1)
Døme
  • vegane er noko ymsne
Artikkelside

squash 2, skvåsj 2

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

gjennom engelsk frå det nordamerikanske språket narragansett; kortform av asquutasquash ‘grønne ting ein kan ete rå’

Tyding og bruk

samnemning på ymse slag små graskar, ofte rundt 20 cm lange og slanke med grønt eller gult skal;
Cucurbita pepo
Døme
  • han kutta squashen og hadde i salaten;
  • dei dyrka squash i hagen
Artikkelside

stykkgods

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

varer av ymse slag som blir sende einskildvis eller i kolli
Artikkelside

stær

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk star, av starr ‘stiv’

Tyding og bruk

nemning på ymse slags augesjukdomar

Faste uttrykk

  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
Artikkelside

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    1. stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    2. samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    1. flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    2. halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    kvar einskild i ei større mengd;
    alle
    • utnytte kvar ein dag;
    • det finst risiko i kvar ei sak;
    • eg lytta til kvart eit ord;
    • dei ropte så kvar ein høyrte det
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt
Artikkelside

bybod

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Stadtbote

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg godkjent bod (4) som dreiv ombringing av ymse slag;
i seinare tid ofte brukt i samanlikning
Døme
  • snar som eit bybod;
  • tørst som eit bybod
Artikkelside

snue

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

lett forkjøling;
allergisk sjukdom som skriv seg frå bakteriegifter eller ymse slags støv
Døme
  • snue med snørr og hoste
Artikkelside

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

  1. stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
    Døme
    • folkemøte i den store halla i rådhuset
  2. bygning som inneheld ein hall (1, 1)
Artikkelside