Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vokalist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som synger til tonefølge av et underholdningsensemble eller danseorkester

instrumentalist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller musikkinstrument;
til forskjell fra vokalist

korist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. medlem av kor (1) i kirke, teater, opera eller lignende
  2. person som korer for en vokalist

kor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom middelalderlatin; fra gresk khoros ‘dans med korsang’

Betydning og bruk

  1. gruppe som synger en- eller flerstemmig
    Eksempel
    • et blandet kor;
    • en komposisjon for kor og orkester
  2. bakgrunnssangere for en vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
    Eksempel
    • kjøre kor
  4. flokk som sier noe samtidig
    Eksempel
    • si noe i kor
  5. musikkstykke for kor (1);
    Eksempel
    • alle sang med på koret
  6. del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
    Eksempel
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personer som opptrådte med sang og dans;
    personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans

hipp 3

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

som er i skuddet;
moteriktig, inne (6)
Eksempel
  • være vokalist i et hipt band;
  • vanke på de hippeste utestedene

følelsesregister

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spenn (1, 3) eller skala (2) av alle følelsene en har
Eksempel
  • en vokalist med stort følelsesregister;
  • filmen spiller på hele følelsesregisteret

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vokalist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som syng til tonefølgje av eit underhaldningsensemble eller danseorkester

instrumentalist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar eit instrument (3);
til skilnad frå vokalist

korist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. medlem av kor (1, 1) i kyrkje, teater, opera eller liknande
  2. person som korar for ein vokalist

kor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk khoros ‘kordans’

Tyding og bruk

  1. gruppe som syng ein- eller fleirstemmig;
    Døme
    • syngje i kor;
    • eg er med i eit blanda kor
  2. gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
    Døme
    • køyre kor
  4. flokk som seier noko samstundes
    Døme
    • skrike i kor;
    • dei protesterte i kor
  5. musikkstykke for kor (1, 1);
    Døme
    • alle song med på koret
  6. del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
    Døme
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans;
    personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin

elektronikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fagarbeidar som produserer eller held ved like elektronisk utstyr
    Døme
    • elektrikar og elektronikar
  2. person som spelar eller framfører elektronika
    Døme
    • vokalist og elektronikar