Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

viv

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt víf, opphavlig trolig ‘innsvøpt’, beslektet med vifte

Betydning og bruk

poetisk, spøkefullt: hustru, kone;
Eksempel
  • få seg en viv

vivace

adverb

Uttale

vivaˋtsje

Opphav

fra italiensk; av latin vivere ‘leve’

Betydning og bruk

i musikk livlig

Nynorskordboka 2 oppslagsord

viv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt víf, samanheng med veifte og vifte (2; eigenleg truleg ‘innsveipt’

Tyding og bruk

ofte skjemtande: kone;
Døme
  • få seg eit viv

vivace

adverb

Uttale

vivaˋtsje

Opphav

frå italiensk av; latin vivere ‘leve’

Tyding og bruk

i musikk: livleg