Avansert søk

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (

kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
Eksempel
- fuglen slo med vingene;
- ørnens mektige vinger;
- spurven foldet ut vingene;
- kråka flakser med vingene;
- sommerfugler har store, fargerike vinger
- - rødvinge
  - slørving
  - tovinge
  - årevinge
noe som ligner en vinge (1)
Eksempel
- vingene på en propell;
- vingene på et fly;
- en mutter med vinger
i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
jamfør vingefrukt
fløy (4), utbygg
Eksempel
- stå på vingen på kommandobrua

få luft under vingene
- om fugl: komme så høyt at vingene bærer
- få utfolde seg fritt
  gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
gi noen vinger
gi noen stor selvtillit
utmerkelsen gav meg vinger
komme på vingene
lette (2, 4), fly
stekke/klippe vingene på
kue, hemme
målet er å stekke vingene på ham;
vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
ta under sine vinger
ta seg av;
beskytte
styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger

substantiv hankjønn

av engelsk wing, opprinnelig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vinge

i lagidrett: kantspiller
Eksempel
- spille ving;
- høyre ving
del av banen nærmest sidelinjene
Eksempel
- spille på vingen;
- skjære inn fra vingen
underavdeling av en skvadron (1)