Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

det å være villig

substantiv hankjønn

norrønt vili; beslektet med ville (

evne til bevisst handling eller atferd
Eksempel
- ha en sterk vilje;
- har mennesket en fri vilje?
- barnet har en egen vilje helt fra start
noe en selv eller en annen ønsker;
ønske (1
Eksempel
- gjøre noe mot Guds vilje;
- trumfe viljen sin gjennom;
- bøye seg for flertallets vilje;
- bli valgt til leder mot sin vilje;
- politikerne må handle etter folkets vilje
noe en har til hensikt;
hensikt, forsett (1)
Eksempel
- gjøre noe med vitende og vilje;
- jeg sa det ikke av vond vilje;
- det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
det å være villig;
villighet
Eksempel
- vise vilje til samarbeid;
- det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
- avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
- - innsatsvilje
  - offervilje
  - samarbeidsvilje
mental styrke;
pågangsmot, besluttsomhet, viljekraft
Eksempel
- de siste rundene gikk på ren vilje

få viljen sin
få det slik som en ønsker
du kan ikke bestandig få viljen din;
gutten fikk viljen sin etter mye masing
med vilje
med bevisst hensikt;
med overlegg
jeg såret deg ikke med vilje;
kandidaten tapte med vilje
siste vilje
siste krav eller ønske før en dør
testamentet er hennes siste vilje;
følge noens siste vilje