Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

viksk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder, stammer fra Viken (middelalderbetegnelse for distriktene rundt Oslofjorden og Skagerrak fra Gjernestangen til Götaälv)
  2. som gjelder Viken, fra 1500-tallet navn på den sørligste delen av Østfold og den nordre delen av Bohuslän
    Eksempel
    • vikske dialekter
  3. i språkvitenskap: som gjelder dialektene i Østfold, Vestfold og Sørøst-Telemark

vikværsk

adjektiv

Opphav

norrønt víkverskr

Betydning og bruk

viking 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr, trolig ‘mann fra Vika’; se viksk

Betydning og bruk

  1. nordisk sjøkriger, sjørøver og handelsmann i vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg
  2. i overført betydning: hardfør person
    Eksempel
    • han er en viking som bader i sjøen året rundt

vikværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt víkverir m flertall; se viksk

Betydning og bruk

om norrøne forhold: person fra Viken

Nynorskordboka 5 oppslagsord

viksk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: som gjeld Vika, samnamn på dei norske landskapa kring Oslofjorden og Skagerrak frå Gjernestangen (i Aust-Agder) til Göta älv (i Sverige)
  2. frå 1500-talet: som gjeld Vika, namn på den sørlegaste delen av Østfold og nordre delen av Bohuslän
  3. i språkvitskap: som gjeld dialektene i Østfold, Vestfold og Søraust-Telemark

vikværing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Vika, området rundt Oslofjorden; sjå viksk (1)

vikværsk

adjektiv

Tyding og bruk

vikværer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkverir; sjå viksk (1)

Tyding og bruk

vikværingar

viking 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr, sjå viksk; truleg ‘mann frå Vika’

Tyding og bruk

  1. nordisk sjøkrigar, sjørøvar og handelsmann frå vikingtida
    • vikingane herja både i vesterveg og austerveg
  2. i overført tyding: hardhaus
    • vere den siste vikingen