Bokmålsordboka
vikværing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vikværing | vikværingen | vikværinger | vikværingene |
Opphav
jamfør norrønt víkverir m flertall; se vikskBetydning og bruk
om norrøne forhold: person fra Viken