Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

veltalenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel

være kjent for sin veltalenhet

retorikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være dyktig til å ordlegge seg;
talekunst, veltalenhet
lære om retorikk (1)

retor

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i det gamle Hellas og Roma: lærer i veltalenhet;

oratorisk

adjektiv

Opphav

av orator og -isk

Betydning og bruk

som har med veltalenhet å gjøre;

Eksempel

talen var et oratorisk mesterstykke

talekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retorikk, veltalenhet

svada

substantiv hankjønn

Opphav

latin ‘veltalenhet’

Betydning og bruk

tomme ord, fraser

Nynorskordboka 0 oppslagsord