Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

veite

verb

Opphav

norrønt veita

Betydning og bruk

lage veit, grøfte;
lede (vann) i grøft eller renne
Eksempel
  • veite vekk vannet;
  • veite dypere
Artikkelside

veit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt veit; av veite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grave en veit langs veien for å lede unna vannet
  2. smal gate, smug
    Eksempel
    • veitene i Trondheim
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

veit 2, veiter

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med veitt

Tyding og bruk

sauelus, kulus
Artikkelside

veite 2

veita

verb

Opphav

norrønt veita, kausativ til vita ‘vende i ei viss lei’

Tyding og bruk

leie bort (vatn), grøfte
Døme
  • veite ut, vekk vatn;
  • veite vatnet frå vegen

Faste uttrykk

  • veite ut
    gjere (jorda) tørr(are) med grøfting
Artikkelside

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
    • på havbotnen:
      • setje lina i ei veit
    • for (1, 2) i tre eller stein
      • ei veit i stokken
  2. smal gate, smau, strete
    Døme
    • veitene i Trondheim
Artikkelside

attgått

adjektiv

Tyding og bruk

  • bruk samsvarsbøying når attgått står framfor substantiv
    • ei attgått stikkrenne;
    • attgåtte veiter
  • bruk grunnform av attgått når det står etter eit usjølvstendig verb
    • åkeren er attgått av ugras;
    • fòrene er åttgått
Artikkelside