Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vanke

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt vakka ‘reke, drive omkring’

Betydning og bruk

  1. ferdes, ha sin gang
    Eksempel
    • vanke mye på kafeer;
    • vanke i kunstnermiljø;
    • han har vanket her i huset i årevis;
    • vanke sammen
  2. bli, være å få
    Eksempel
    • det vanker juling;
    • det vanket brus og boller
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vank 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med van- og vand (2; jamfør òg skavank

Tyding og bruk

feil (1, lyte (1, kroppsskade;
Døme
  • ha vank i eine hofta
Artikkelside

vank 2

adjektiv

Opphav

samanheng med vank (1

Tyding og bruk

om personar: skadd, halt
Døme
  • vere vank i føtene;
  • både vank og krank
Artikkelside

vanke

vanka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; same opphav som norrønt vakka ‘reke, drive ikring’

Tyding og bruk

  1. fare ikring, ferdast
    Døme
    • vanke mykje på kafear
  2. bli, vere å få
    Døme
    • det vankar god mat og drikke;
    • det vankar godord

Faste uttrykk

  • vanke saman
    halde seg saman (med)
Artikkelside