Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

urin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med gresk uron, egentlig ‘vann’

Betydning og bruk

væske som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr, piss

tømme 2

verb

Opphav

norrønt tǿma; av tom (2

Betydning og bruk

  1. fjerne innholdet fra;
    gjøre tom
    Eksempel
    • han tømmer glasset;
    • hun tømte kontoen;
    • lageret er tømt;
    • tømme søppel;
    • tømme batteriet
  2. la renne;
    helle
    Eksempel
    • tømme ut vannet;
    • tømme bensin på tanken;
    • tømme grus på veien

Faste uttrykk

  • tømme seg
    • kvitte seg med avføring eller urin
    • skjelle og smelle med alt en har på hjertet

nyre

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt nýra

Betydning og bruk

hvert av de to organene i bukhulen som renser blodet for avfallsstoffer og skiller ut urin
Eksempel
  • det er mulig å leve med bare én nyre;
  • de spiste stekte nyrer til middag

Faste uttrykk

  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker

uremi

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin, av gresk ouron ‘urin’ og haima ‘blod’

Betydning og bruk

sykdomstilstand som skyldes dårlig nyrefunksjon, slik at avfallsstoffer hoper seg opp i organismen;

urea

substantiv ubøyelig

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; beslektet med urin

Betydning og bruk

sluttprodukt ved nedbrytingen av nitrogenholdige stoffer i kroppen (som dannes i leveren og skilles ut i urinen)

tømme seg

Betydning og bruk

Sjå: tømme
  1. kvitte seg med avføring eller urin
  2. skjelle og smelle med alt en har på hjertet

urologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk uron ‘urin’ og -logi

Betydning og bruk

læren om urinveissykdommer

urinorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ som danner eller leder urin

urinsyre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stoff som fins i små mengder i urin

urinprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten mengde urin som analyseres ved legeundersøkelse

Nynorskordboka 28 oppslagsord

urin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, samanheng med gresk uron; eigenleg ‘vatn’

Tyding og bruk

væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr;

tømme

tømma

verb

Opphav

norrønt tǿma; av tom

Tyding og bruk

  1. fjerne innhaldet frå;
    gjere tom
    Døme
    • ho tømmer glaset;
    • han tømde kassa;
    • lagera er tømde;
    • tømme boss;
    • tømme batteriet
  2. la renne;
    helle
    Døme
    • tømme ut vatnet;
    • tømme mjølka over på flasker;
    • tømme gruslasset på vegen

Faste uttrykk

  • tømme seg
    • skilje seg med avføring eller urin
    • skjelle og smelle med alt ein har på hjartet

nyre

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt nýra

Tyding og bruk

kvart av dei to organa i bukholen som reinskar blodet for avfallsstoff og skil ut urin
Døme
  • det er mogleg å leve med berre éi nyre;
  • dei åt pai med lever og nyre til middag

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane

tømme seg

Tyding og bruk

Sjå: tømme
  1. skilje seg med avføring eller urin
  2. skjelle og smelle med alt ein har på hjartet

uremi

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin, av gresk ouron ‘urin’ og haima ‘blod’

Tyding og bruk

sjukdomstilstand med opphoping av avfallsstoff i kroppen på grunn av dårleg nyrefunksjon;

nyrebekken

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trektforma organ om leier urin frå nyra til urinleiaren

blodpiss

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sjukdom med blodfarga urin, særleg hos storfe

gjødselvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

urin eller vatn pressa ut av fast naturgjødsel

mig

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mige

Tyding og bruk

bekken

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin; same opphav som basseng

Tyding og bruk

  1. flatvore, skålforma kar;
    metallskål til å samle urin og avføring frå sengeliggjande pasient i
  2. musikkinstrument av to runde metallplater til å slå mot kvarandre
  3. skålforma fordjuping i jordoverflata, med høgdedrag ikring;
  4. del av skjelettet som dannar ein ujamn ring om dei fleste innvolane og bind ryggsøyla saman med knoklane i (bak)beina
    Døme
    • menn har trongare bekken enn kvinner;
    • ei ku med trongt bekken