Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

uniform 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av uniform (2

Betydning og bruk

antrekk som brukes av personer i samme stilling eller av en bestemt gruppe
Eksempel
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

uniform 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

ensartet, homogen, samstemt
Eksempel
  • innta uniforme standpunkter

paramilitær

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke tilhører de regulære militære (2 styrkene, men har militær organisering, uniform og lignende
Eksempel
  • den paramilitære delen av det nyfascistiske partiet

sivilkledd

adjektiv

Betydning og bruk

kledd i vanlige klær og ikke i uniform
Eksempel
  • en sivilkledd politimann

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgerlig’; av civis ‘borger’

Betydning og bruk

  1. uten tilknytning til militæret (1
    Eksempel
    • de sivile myndigheter ledet hjelpearbeidet sammen med de militære;
    • han var i Forsvaret før, men nå har han en sivil jobb
  2. ikke i uniform
    Eksempel
    • gå i sivilt antrekk
  3. som ikke gjelder kriminalitet
    Eksempel
    • en sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydighet
    det å nekte å adlyde lover, betale skatt og lignende som myndighetene har pålagt, som del av en politisk kamp

sivil 1

substantiv ubøyelig

Opphav

av sivil (2

Betydning og bruk

sivilt antrekk;
til forskjell fra uniform (1
Eksempel
  • soldatene fikk gå i sivil

reglementert antrekk

Betydning og bruk

antrekk etter reglementet i for eksempel militæret eller helsevesenet;
uniform;

reglementert

adjektiv

Betydning og bruk

som er i samsvar med reglementet

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    antrekk etter reglementet i for eksempel militæret eller helsevesenet;
    uniform

snor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje fra lavtysk

Betydning og bruk

tynt tau, streng
Eksempel
  • klessnor, mursnor;
  • en uniform med gylne snorer;
  • trekke i snorapå et vannklosett;
  • som perler på en snorse perle (1

uniformsbukse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bukse som hører til en uniform

Nynorskordboka 34 oppslagsord

uniform 1

substantiv hokjønn

Opphav

av uniform (2

Tyding og bruk

antrekk brukt av personar i same stilling eller av ei viss gruppe
Døme
  • gå i uniform;
  • ta på seg uniformen

uniform 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

einsarta, homogen, samstemd
Døme
  • alle kursa har uniforme opplegg

pluriform

adjektiv

Opphav

frå seinlatin

Tyding og bruk

sivil 2

adjektiv

Opphav

av latin civilis ‘(med)borgarleg’; av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. utan tilknyting til militæret (1
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
  2. ikkje i uniform
    Døme
    • gå i sivile klede
  3. som ikkje gjeld kriminalitet
    Døme
    • ei sivil rettssak

Faste uttrykk

  • sivil ulydnad
    det å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

sivil 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av sivil (2

Tyding og bruk

vanlege klede;
til skilnad frå uniform (1
Døme
  • soldatane fekk gå i sivil

sivilkledd

adjektiv

Tyding og bruk

kledd i vanlege klede og ikkje i uniform
Døme
  • ein sivilkledd politimann

reglementert

adjektiv

Tyding og bruk

som er i samsvar med reglementet

Faste uttrykk

  • reglementert antrekk
    påkledning etter reglementet i til dømes militæret eller helsevesenet;
    uniform

politiuniform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uniform som politiet bruker

uniformering

substantiv hokjønn

Opphav

av uniformere

Tyding og bruk

  1. det å bruke uniform
    Døme
    • gå inn for uniformering av dei tilsette
  2. det å gjere likare
    Døme
    • samfunnet blir prega av einsretting og uniformering

uniformslue, uniformsluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hovudplagg som høyrer til ei uniform;
Døme
  • helse med handa til uniformslua