Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

undervurdere

verb

Betydning og bruk

vurdere for å være dårligere enn det som er tilfellet;
verdsette for lavt;
ha for lite tro på
Eksempel
  • undervurdere motstanderen;
  • ikke undervurder oss!
  • brukt som adjektiv:
    • hun er en undervurdert fotballspiller

undervurdering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hans undervurdering av hennes evner og kompetanse

underkjenne

verb

Betydning og bruk

  1. erklære ugyldig
    Eksempel
    • dommen ble underkjent av Høyesterett
  2. verdsette for lavt;
    Eksempel
    • underkjenne betydningen av noe

under-

i sammensetning

Betydning og bruk

som første ledd i sammensetninger
  1. om nederste del:
    Eksempel
    • underarm, underkant, underklasse
  2. om noe som er nedenfor eller innenfor:
    Eksempel
    • underetasje, underkøye; underskjørt
    • i overført betydning:
      • underbevissthet
  3. om underordning:
    Eksempel
    • underart, underavdeling, underdirektør, underkue
  4. om (for) lav grad:
    Eksempel
    • underbemannet, undermåls, underskudd, undervurdere
  5. med avbleket betydning:
    Eksempel
    • underfundig, underholde, underrette, underslå

miskjenne

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

ikke forstå verdien av;
undervurdere
Eksempel
  • dikteren ble miskjent av sin samtid
  • brukt som adjektiv:
    • en miskjent komponist

forkleine

verb

Opphav

fra tysk ‘forminske’; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre dårligere;
Eksempel
  • det forkleiner ikke hennes innsats

Nynorskordboka 6 oppslagsord

undervurdere

undervurdera

verb

Tyding og bruk

vurdere til å vere dårlegare enn det som er tilfellet;
verdsetje for lågt;
tru for dårleg om
Døme
  • undervurdere motstandaren;
  • ein skal ikkje undervurdere innsatsen hans
  • brukt som adjektiv:
    • Stavanger er ein undervurdert by

undervurdering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei grov undervurdreing av evna til å tenkje sjølv

underkjenne

underkjenna

verb

Tyding og bruk

  1. kjenne ugyldig
    Døme
    • underkjenne vedtaket
  2. verdsetje for lågt;
    Døme
    • ein skal ikkje underkjenne innsatsen hans

miskjenne

miskjenna

verb

Opphav

norrønt miskenna; jamfør mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje forstå verdien av;
    • brukt som adjektiv:
      • ein miskjend kunstnar
  2. ta ein person for å vere ein annan

forkleine

forkleina

verb

Tyding og bruk

gjere dårlegare eller ringare;
Døme
  • eg meiner ikkje å forkleine innsatsen din

mismæte

mismæta

verb

Opphav

av mis- og mæte

Tyding og bruk

vanvørde, sjå ned på, undervurdere
Døme
  • mismæte ei gåve;
  • han var mismætt av dei andre