Bokmålsordboka
forkleine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkleine | forkleiner | forkleina | har forkleina | forklein! |
| forkleinet | har forkleinet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkleina + substantiv | forkleina + substantiv | den/det forkleina + substantiv | forkleina + substantiv | forkleinende |
| forkleinet + substantiv | forkleinet + substantiv | den/det forkleinede + substantiv | forkleinede + substantiv | |
| den/det forkleinete + substantiv | forkleinete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk ‘forminske’; av for- (2Betydning og bruk
gjøre dårligere;
Eksempel
- det forkleiner ikke hennes innsats