Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

ulv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Betydning og bruk

rovdyr av hundefamilien, varg, Canis lupus
Eksempel
  • sulten som en ulvvoldsomt sulten;
  • ulv i fåreklær(etter Matt 7,15) ondsinnet person som spiller god

Faste uttrykk

  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
  • tute med de ulver som er ute
    gjøre som dem en omgås

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der

varg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vargr

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredløs mann

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blanten får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tutergir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger

skrubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skrubbe (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrubbe med

Faste uttrykk

  • sulten som en skrubb
    svært sulten

fåreklær

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • ulv i fåreklær
    uredelig person som forsøker å spille harmløs
    • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær

ensom

adjektiv

Opphav

omdannet etter -som (2; jamfør en (2 og sammen

Betydning og bruk

  1. som savner samvær med andre;
    Eksempel
    • kjenne seg ensom og forlatt;
    • i ensomme stunder
    • brukt som adverb
      • huset ligger ensomt til

Faste uttrykk

  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv

varulv

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk warwulf ‘manneulv’, var- samme opprinnelse som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfr

Betydning og bruk

i folketro: menneske som er omskapt eller kan skape seg om til ulv

ulv i fåreklær

Betydning og bruk

uredelig person som forsøker å spille harmløs;
Eksempel
  • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær

ensom ulv

Betydning og bruk

person som holder seg for seg selv;
Sjå: ensom, ulv

Nynorskordboka 39 oppslagsord

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien;
Canis lupus;
i fleirtal: gruppa Canidae i hundefamilien
Døme
  • svolten som ein ulv;
  • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medgjere som dei ein omgåst;
  • ein ulv i saueham el. sauekledeetter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill

Faste uttrykk

  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv

ulv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; frå latin uva, uvula ‘drue’

Tyding og bruk

Døme
  • dra opp ulven på einbrukt som eldre lækjeråd el. (nyare) trugsmål

ulv 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; truleg lydord

Tyding og bruk

fåreklede

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • ulv i fåreklede
    uærleg person som prøver å spele harmlaus
    • av og til er storebroren min ein ulv i fåreklede

varg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vargr

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredlaus mann

skrubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skrubbe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrubbe med

Faste uttrykk

  • svolten som ein skrubb
    svært svolten

saueham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ham (1) på sau

Faste uttrykk

  • ulv i saueham
    ureieleg person som prøver å spele harmlaus

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner

einsam

adjektiv

Opphav

av einsaman, omlaga etter -sam; jamfør ein (2 og saman

Tyding og bruk

  1. som saknar samvære;
    Døme
    • kjenne seg einsam;
    • i einsame stunder
  2. Døme
    • det er så einsamt der

Faste uttrykk

  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der