Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
68 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

ulv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Betydning og bruk

rovdyr av hundefamilien, varg, Canis lupus
Eksempel
  • sulten som en ulv – voldsomt sulten;
  • ulv i fåreklær – (etter Matt 7,15) ondsinnet person som spiller god

Faste uttrykk

  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
  • tute med de ulver som er ute
    gjøre som dem en omgås
Artikkelside

tute med de ulver som er ute

Betydning og bruk

gjøre som dem en omgås, se tute;
Se: ulv
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

varg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vargr

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredløs mann
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

skrubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skrubbe (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrubbe med

Faste uttrykk

  • sulten som en skrubb
    svært sulten
Artikkelside

fåreklær

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • ulv i fåreklær
    uredelig person som forsøker å spille harmløs
    • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær
Artikkelside

ensom

adjektiv

Opphav

omdannet etter -som (2; jamfør en (2 og sammen

Betydning og bruk

  1. som savner samvær med andre;
    Eksempel
    • kjenne seg ensom og forlatt;
    • i ensomme stunder
    • brukt som adverb
      • huset ligger ensomt til

Faste uttrykk

  • ensom ulv
    person som holder seg for seg selv
Artikkelside

varulv

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk warwulf ‘manneulv’, var- samme opprinnelse som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfr

Betydning og bruk

i folketro: menneske som er omskapt eller kan skape seg om til ulv
Artikkelside

ulv i fåreklær

Betydning og bruk

uredelig person som forsøker å spille harmløs;
Eksempel
  • hun virker forsiktig, men er virkelig en ulv i fåreklær
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien;
Canis lupus;
i fleirtal: gruppa Canidae i hundefamilien
Døme
  • svolten som ein ulv;
  • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – gjere som dei ein omgåst;
  • ein ulv i saueham el. saueklede – etter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill

Faste uttrykk

  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
Artikkelside

ulv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; frå latin uva, uvula ‘drue’

Tyding og bruk

Døme
  • dra opp ulven på ein – brukt som eldre lækjeråd el. (nyare) trugsmål
Artikkelside

ulv 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; truleg lydord

Tyding og bruk

Artikkelside

flekkje tenner

Tyding og bruk

vise tanngarden for å verke trugande;
Sjå: flekkje, tann
Døme
  • ein ulv som flekkjer tenner
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

fåreklede

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • ulv i fåreklede
    uærleg person som prøver å spele harmlaus
    • av og til er storebroren min ein ulv i fåreklede
Artikkelside

varg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vargr

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredlaus mann
Artikkelside

skrubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skrubbe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrubbe med

Faste uttrykk

  • svolten som ein skrubb
    svært svolten
Artikkelside

saueham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ham (1) på sau

Faste uttrykk

  • ulv i saueham
    ureieleg person som prøver å spele harmlaus
Artikkelside

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner
Artikkelside
Side 1 av 4