Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

stikke, piple, sive (ut)
Eksempel
  • klærne tyter ut av kofferten;
  • han klemte på bæret så saften tøt ut

tøyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som norske dialekter tytte ‘jente’

Betydning og bruk

løsaktig kvinne

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tytte, tøtte

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje av tutt

Tyding og bruk

Døme
  • ho let seg ikkje dupere, den tytta;
  • ei underleg tytte

tyte 3

tyta

verb

Opphav

av tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. stikke (ut, fram, særleg på grunn av for liten plass)
    Døme
    • papira tyter ut av lommene
  2. piple, sive, sige (ut, fram)
    Døme
    • vatnet tyter (ut, fram) gjennom alle sprekkane

tøyte

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk tote, toite; truleg same opphav som tytte

Tyding og bruk