Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

turve

verb

Opphav

norrønt þurfa; beslektet med tarv og tarvelig og siste ledd i nødtørft

Betydning og bruk

behøve, trenge, være nødt til

nødtørft

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt turft ‘trang, behov’; jamfør turve og tarv

Betydning og bruk

naturlig trang eller behov

Faste uttrykk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

turve

turva

verb

Opphav

norrønt þurfa; samanheng med torv (2 og tore (3

Tyding og bruk

  1. trenge, ha bruk for, måtte ha;
    vere nøydd til, ha grunn til;
    • vi tarv meir mat;
    • det tarv ikkje du bry deg om;
    • du turvte ha vore der
  2. i presens partisipp; sjå turvande

modal

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin modalis; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: som uttrykkjer modus (1)
  2. i musikk: som gjeld kyrkjetoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

ha bo

Tyding og bruk

ha bruk for;
trenge, turve;
Sjå: bo

modale hjelpeverb

Tyding og bruk

verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus;

hjelpeverb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verb (til dømes ha, vere, skulle) som saman med infinitiv eller partisipp av eit anna verb (hovudverbet) lagar samansette tider

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

behøve

behøva

verb

Uttale

behøˊve

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; jamfør behov

Tyding og bruk

  1. ha bruk for;
    Døme
    • behøve meir fritid
  2. vere nøydd til
    Døme
    • slik behøver det ikkje vere

turvande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av turve

Tyding og bruk

Døme
  • få turvande opplysningar;
  • det er turvande med nye lån

turft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þurft; av turve

Tyding og bruk

det å trenge til noko;
Døme
  • naudturft;
  • materielle og åndelege turfter;
  • stette turfta for noko

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong (II,1), klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for, ikkje kunne vere forutan, kjenne trong til;
Døme
  • ho treng mat;
  • dei trong hjelp;
  • du treng ikkje (å) gjere meir no

Faste uttrykk

  • trenge om
    ha bruk for
  • trenge til
    ha bruk for hjelp (av nokon)

torv 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫrf

Tyding og bruk

det å turve noko;
Døme
  • vere torv tilkunne turvast