Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tungefor eksempel av storfe;
    • bite seg i tungauttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduetlite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tungesterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge(norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  2. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pensbevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som sladrer og lyver på en
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak

tunge 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flyndrefisken Solea solea

på glid

Betydning og bruk

i bevegelse eller funksjon;
i ferd med å endre mening, utføre en handling eller lignende;
Se: glid
Eksempel
  • få tunga på glid;
  • de har ikke gitt seg enda, men de er på glid

glid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å (kunne) gli (1)
Eksempel
  • skiene har god glid

Faste uttrykk

  • på glid
    i bevegelse eller funksjon;
    i ferd med å endre mening, utføre en handling eller lignende
    • få tunga på glid;
    • de har ikke gitt seg enda, men de er på glid

lateral 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luft strømmer ut på den ene eller på begge sidene av tunga
Eksempel
  • ‘l’ og ‘r’ er lateraler

ganelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsonant som dannes med tunga mot ganen

beatboxe

verb

Uttale

biˊtbåkse

Opphav

fra engelsk; jamfør beat

Betydning og bruk

skape rytmiske lydeffekter bare ved å bruke munnen, leppene, tunga og stemmen
Eksempel
  • han kan beatboxe, synge, danse og skrive egne låter

vippestyre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

styre (1, 3) der to store politiske grupperinger har (nesten) like mange representanter med en tredje liten gruppering som blir tunga på vektskåla

vibrant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: lyd som blir laget ved vibrering av tunga eller drøvelen;

tungespiss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spissen av tunga

Nynorskordboka 33 oppslagsord

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tungatil dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tungetil dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …)folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tungenordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pensrørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak

på glid

Tyding og bruk

i rørsle eller funksjon;
i ferd med å endre meining, gjere ei handling eller liknande;
Sjå: glid
Døme
  • han snakkar lett når han kjem på glid;
  • hjelpe tunga på glid;
  • partiet er på glid i saka

glid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å (kunne) gli (1)
Døme
  • smurningen gjev god glid;
  • skiene har dårleg glid

Faste uttrykk

  • på glid
    i rørsle eller funksjon;
    i ferd med å endre meining, gjere ei handling eller liknande
    • han snakkar lett når han kjem på glid;
    • hjelpe tunga på glid;
    • partiet er på glid i saka

lateral 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lateral (2

Tyding og bruk

språklyd som blir laga når luft strøymer ut på den eine eller begge sidene av tunga
Døme
  • ‘l’ er ein lateral

kome ein i forkjøpet

Tyding og bruk

gjere noko før ein annan rekk å gjere det;
Sjå: forkjøp
Døme
  • tunga kjem tanken i forkjøpet;
  • ho skulle til å ta det siste kakestykket, men veslebroren kom henne i forkjøpet

rette tunge

Tyding og bruk

strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod;
Sjå: tunge

ganelyd

substantiv hankjønn

ganeljod

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

konsonant som blir laga med tunga mot ganen

drøvel-r

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

språklyden r når han blir artikulert ved å lyfte den bakre delen av tunga mot drøvelen;
jamfør skarre-r;
til skilnad frå tungespiss-r

beatboxe

beatboxa

verb

Uttale

biˊtbåkse

Opphav

frå engelsk; jamfør beat

Tyding og bruk

skape rytmiske lydeffektar berre ved å bruke munnen, leppene, tunga og røysta
Døme
  • ho er imponerande god til å beatboxe

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste