Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

trille 3

verb

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. skyve på hjul;
    la rulle, skyve rundt
    Eksempel
    • trille ball;
    • trille en tønne;
    • trille sykkelen;
    • trille steinfrakte med trillebår
  2. komme rullende med jevn bevegelse
    Eksempel
    • ballen triller;
    • tårene triller nedover kinnene hans
  3. Eksempel
    • spedbarnet trillet ut av vogna

trille 4

verb

Opphav

italiensk trillare; jamfør trille (2

Betydning og bruk

synge, slå, spille triller

trille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av trille (3

Betydning og bruk

gammeldags, firehjult vogn som ble trukket av hest
Eksempel
  • kjøre i trille

trille 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

italiensk trillo

Betydning og bruk

rask, gjentatt veksling av en tone og dens nabotone
Eksempel
  • slå triller

etterslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: avslutning av en trille (2
Eksempel
  • sangen skal ha klar puls og markering av etterslag

handlevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn (1) som kunder i en butikk bruker til å trille varer fram til kassa i
Eksempel
  • stå i kø bak folk med fulle handlevogner

dokkevogn, dukkevogn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vogn, som ligner en barnevogn, til å trille dokker (1 i

trulte 2

verb

Opphav

sammenblanding av rulle og trille

Betydning og bruk

rulle bortover

trinse 2

verb

Betydning og bruk

  1. gå langsomt, lunte (2;
    i presens partisipp:
    Eksempel
    • komme trinsende

trillende 2

adjektiv

Opphav

av trille (4

Betydning og bruk

som minner om triller
Eksempel
  • en trillende latter

Nynorskordboka 19 oppslagsord

trille 3

trilla

verb

Opphav

Tyding og bruk

  1. flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle;
    Døme
    • ballen trillar over golvet;
    • steinen trilla nedetter skråninga
    • falle
      • eplet trilla or den fulle kassa
    • strøyme
      • tårene trilla nedetter kinna
  2. la rulle, skyve rundt;
    skyve på hjul
    Døme
    • trille ball;
    • trille ei tønne;
    • trille ei vogn
  3. frakte, føre på trillebår
    Døme
    • trille stein, torv

trille 4

trilla

verb

Opphav

italiensk trillare, kanskje samanheng med III trille

Tyding og bruk

  1. syngje, spele triller
    • songarinna var god til å trille;
    • fuglane trilla og song
  2. i presens partisipp:
    • ein trillande låttein lått som minner om triller

trille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av trille (3

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: lett firhjula hestevogn
    Døme
    • køyre i trille

trille 2

substantiv hokjønn

Opphav

italiensk trillo

Tyding og bruk

i musikk: snøgt skifte mellom ein hovudtone og tonen over
Døme
  • slå triller

etterslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: avslutning av ei trille (2
Døme
  • sangen skal ha klar puls og markering av etterslag

hjule

hjula

verb

Opphav

av hjul

Tyding og bruk

  1. lage til som ein boge eller halvsirkel
  2. frakte på trillebår

handlevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn (1) som kundar i ein butikk bruker til å trille varer fram til kassa i
Døme
  • ei full handlevogn

dokkevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn, som liknar ei barnevogn, til å trille dokker (1 i

bortetter

preposisjon

Opphav

av bort

Tyding og bruk

(langs)etter
Døme
  • bortetter vegen
  • brukt som adverb: i rørsle vekk frå eit utgangspunkt
    • trille, rulle, fare bortetter

Faste uttrykk

  • og så bortetter
    følgd av fleire liknande element;
    forkorting osb.
    • skattar, avgifter og så bortetter

trulle

trulla

verb

Opphav

avlydsform til III trille og påverka av II rulle

Tyding og bruk

dette i koll