Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

til sjuende og sist

Betydning og bruk

helt til slutt;
Se: sist
Artikkelside

til sjuende og sist

Betydning og bruk

endelig, til slutt;
når alt kommer til alt;
Artikkelside

sjuende, syvende

adjektiv

Opphav

norrønt sjaundi

Betydning og bruk

som er nummer sju i en rekkefølge;
ordenstall til sju (7.)
Eksempel
  • sjuende juni;
  • Håkon den sjuende

Faste uttrykk

  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater
  • til sjuende og sist
    endelig, til slutt;
    når alt kommer til alt
  • være i den sjuende himmel
    være svært glad og lykkelig
Artikkelside

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt; egentlig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. om tid: senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • det lovet jeg sist;
    • takk for sist;
    • komme sist av alle;
    • sist, men ikke minst
    • mot slutten
      • sist i september;
      • det ville jeg sist av alt gjøre
  2. bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
    • dårligst
      • bli sist i konkurransen
  3. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte

Faste uttrykk

  • til sjuende og sist
    helt til slutt
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

til sjuande og sist

Tyding og bruk

heilt til slutt;
Sjå: sist
Artikkelside

til sjuande og sist

Tyding og bruk

endeleg;
til slutt;
når alt kjem til alt;
Sjå: sjuande
Artikkelside

sjuande

adjektiv

Opphav

norrønt sjaundi

Tyding og bruk

som er nummer sju i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til sju (7.)
Døme
  • den sjuande juli;
  • Håkon den sjuande

Faste uttrykk

  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar
  • til sjuande og sist
    endeleg;
    til slutt;
    når alt kjem til alt
  • vere i den sjuande himmel
    vere svært glad og lykkeleg
Artikkelside

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (3
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt
Artikkelside