Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
115 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

tette 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre tett
    Eksempel
    • tette et rør;
    • han tettet en sprekk
  2. gjøre melk tykk ved hjelp av tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • avløpet tettet seg
    • få mindre mellomrom
      • trafikken tetter seg
  • tette seg til
    bli tett(ere);
    tetne
    • skylaget tettet seg til
Artikkelside

tette 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tett

Betydning og bruk

  1. kultur av mikroorganismer som brukes til å lage tettemelk av
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    tilstoppet
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær, fortrolig
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

stappe 2

verb

Opphav

norrønt stappa; samme opprinnelse som stampe (3

Betydning og bruk

  1. pakke hardt sammen og fylle eller tette noe
    Eksempel
    • de stappet mose i veggsprekkene;
    • stappe klærne i ryggsekken
  2. fylle med noe en pakker hardt sammen;
    Eksempel
    • stappe pipa
  3. putte eller stikke gjennom en åpning
    Eksempel
    • han stapper hendene i lomma
  4. røre sammen;
    Eksempel
    • stappe potetene i sausen

Faste uttrykk

  • stappe i seg
    spise store mengder i full fart
Artikkelside

skott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘skyvedør, skillevegg’

Betydning og bruk

  1. skillevegg i et fartøy
  2. i overført betydning: skille (1, barriere (2)
    Eksempel
    • tette skott mellom politi og påtalemakt

Faste uttrykk

  • vanntette skott
    • vanntette skillevegger i skip
    • fullstendig skille;
      uoverstigelig barriere
      • det er vanntette skott mellom de ulike etatene
Artikkelside

skjegg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake eller kinn på menneske
    Eksempel
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Eksempel
    • bukkeskjegg
    • skjegglignende utvekst
      • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på plante

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av;
    bli lurt
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
Artikkelside

skalke

verb

Opphav

av lavtysk eller nederlandsk schalken

Betydning og bruk

stenge, tette

Faste uttrykk

  • skalke lukene
    • stenge lastelukene på et fartøy for å hindre at det kommer inn vann
      • mannskapet skalket lukene over lasten
    • tette dører, vinduer eller andre åpninger
      • på grunn av røyken måtte de holde seg inne og skalke alle luker
    • bremse flyt av kapital, informasjon eller lignende
      • i nedgangstider skalkes lukene
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; beslektet med optikk

Betydning og bruk

som angår lys- og synsfenomener

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikke svarer til virkeligheten;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tjener som hjelpemiddel for øyet, for eksempel briller, kikkert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skanner (2)
Artikkelside

mose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mosi; beslektet med myr

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for tre rekker (1 av små sporeplanter uten røtter og ledningsvev
    Eksempel
    • tette veggene med mose
  2. Eksempel
    • sette seg ned i den myke mosen

Faste uttrykk

  • gro mose på
    være ubevegelig altfor lenge;
    være utdatert eller preget av stillstand
    • har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
    • et ord som det var begynt å gro mose på
  • ugler i mosen
    noe mistenkelig;
    noe som ikke stemmer
Artikkelside

korke

verb

Betydning og bruk

  1. sette kork (1, 4) i
    Eksempel
    • korke en flaske
  2. stoppe opp;
    Eksempel
    • korke alle utgangene

Faste uttrykk

  • korke seg
    stoppe helt opp
    • trafikken korker seg
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    • få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett(are);
    tetne
    • røyret tetta seg til
Artikkelside

tette 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tette (2

Tyding og bruk

  1. kultur av mikroorganismar som blir brukt til å lage tettemjølk av
    Døme
    • bruke ei skei sur mjølk til tette
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær, fortruleg
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside

stappe 2

stappa

verb

Opphav

norrønt stappa; same opphav som stampe (2

Tyding og bruk

  1. pakke hardt i hop og fylle eller tette noko;
    trykkje, klemme
    Døme
    • dei har stappa mose i veggsprekkane;
    • stappe kleda i ryggsekken
  2. fylle med noko ein pakkar hardt i hop;
    Døme
    • stappe pipa
  3. putte eller stikke gjennom ei opning
    Døme
    • han stappar hendene i lomma
  4. røre i hop;

Faste uttrykk

  • stappe i seg
    ete mykje i full fart
Artikkelside

skott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘skyvedør, skiljevegg’

Tyding og bruk

  1. skiljevegg i eit fartøy
  2. i overført tyding: skilje (1, barriere (2)
    Døme
    • det er for tette skott mellom dei ulike instansane

Faste uttrykk

  • vasstette skott
    • vasstette skiljevegger i skip
    • fullt skilje;
      uoverstigeleg barriere
      • det er ikkje vasstette skott mellom dei to faga
Artikkelside

skjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Døme
    • bukkeskjegg
    • tråd
      • torsken har skjegg
    • lange og tette hår på visse planter
      • skjegget på eit kornstrå
  3. del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  4. Døme
    • takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • med skjegget i postkassa
    vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av;
    bli lurt
    • her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
  • mumle i skjegget
    snakke lavt og utydeleg
Artikkelside

skalke

skalka

verb

Opphav

av lågtysk eller nederlandsk schalken

Tyding og bruk

stengje, tette

Faste uttrykk

  • skalke lukene
    • stengje lastelukene på eit fartøy for å hindre at det kjem inn vatn
      • mannskapet skalka lukene og surra alt som var laust
    • tette dører, vindauge eller andre opningar
      • dei heldt seg inne og skalka lukene i uvêret
    • bremse flyt av kapital, informasjon eller liknande
      • selskapet måtte skalke lukene og førebu seg på tøffe tider
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; samanheng med optikk

Tyding og bruk

som gjeld lys- og synsfenomen

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikkje svarer til røyndomen;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tener til hjelpemiddel for auget, til dømes briller, kikert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skannar (2)
Artikkelside

mose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mosi; samanheng med myr

Tyding og bruk

  1. samnemning for tre rekkjer (1 av små sporeplanter utan røter og leiingsvev
    Døme
    • tette veggene med mose
  2. Døme
    • setje seg ned i den mjuke mosen

Faste uttrykk

  • gro mose på
    vere urørleg altfor lenge;
    vere utdatert eller prega av stillstand
    • eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
    • det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
  • ugler i mosen
    noko mistenkjeleg;
    noko som ikkje stemmer
Artikkelside
Side 1 av 6