Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
tekstur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘vev’
Betydning og bruk
måte som stoff, fibrer, tråder er forbundet på, vev
mønster som strukturen i et materiale gir en overflate
Eksempel
teksturen
i en slipt granittflate
Artikkelside
struktur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
struere
‘bygge, ordne’
Betydning og bruk
måte som noe er satt sammen eller bygd opp på (av ulike smådeler)
;
oppbygning, sammensetning
Eksempel
et atoms
struktur
;
en bergart med krystallinsk
struktur
;
samfunnets
struktur
;
språkets
struktur
som etterledd i ord som
krystallstruktur
molekylstruktur
samfunnsstruktur
setningsstruktur
enhet med en bestemt oppbygging som er knyttet til funksjon eller egenart
Eksempel
en sammenhengende geologisk struktur fra Finland gjennom Sverige og Norge til Kolahalvøya
utforming av en overflate
;
tekstur
(2)
Eksempel
blader med ruglete struktur
;
tapet med grov struktur
;
en hvitkalket peis med glatt struktur
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
tekstur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
textura
‘vev’
Tyding og bruk
mekaniske eigenskapar i eit stoff, ein vev, ei samanføying
eller
ei samanfletting
måte som fibrar, trevlar, trådar er bundne saman på i muskelvev
mønster som strukturen i eit materiale gjev ei overflate
Døme
teksturen i ei slipt granittflate
i petrografi: ordning av dei ulike delane som ei bergart er samansett av
;
struktur
(2)
oppbygging til (ein del av) eit kunstverk
Artikkelside
struktur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
struere
‘byggje, ordne’
Tyding og bruk
måte som noko er sett saman eller bygd opp på (av ulike smådelar)
;
bygnad
(1)
Døme
strukturen i eit atom
;
ei bergart med krystallinsk struktur
;
grammatiske strukturar
;
den politiske strukturen i kommunen
som etterledd i ord som
krystallstruktur
molekylstruktur
samfunnsstruktur
setningsstruktur
eining med ei viss oppbygging som er knytt til funksjon eller eigenart
Døme
ein struktur i Nordsjøen med både gass og olje
utforming av ei overflate
;
tekstur
(2)
Døme
papir med grov struktur
;
gje overflata ein ru struktur
Artikkelside