Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

verb

Opphav

norrønt þeyja

Betydning og bruk

  1. bli mildere, smelte
    Eksempel
    • det tør
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • tø opp
    også: bli mer imøtekommende, pratsom

tø opp

Betydning og bruk

også: bli mer imøtekommende, pratsom;
Se:

tøyse 2

verb

Opphav

opphavlig ‘røre sammen høy og vann til husdyr’, beslektet med

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tøyse bort pengene, tiden
  2. spøke, holde leven
    Eksempel
    • tøyse og tulle med ungene

tøvær

substantiv intetkjønn

Opphav

av

Betydning og bruk

  • i overført betydning: tilstand av avspenning
    • tøvær i internasjonal politikk

tine 2

verb

Opphav

norrønt þíðna

Betydning og bruk

  1. transitivt: få frossen væske til å smelte
    Eksempel
    • tine isen;
    • tine frosne rør;
    • tine (opp) kjøttgi det en temperatur på over 0 °C
  2. intransitivt: smelte (2, bråne
    Eksempel
    • sola får snøen til å tine
    • om person:
      • tine opptø opp

fordøye

verb

Opphav

fra lavtysk ‘få til å smelte, tine’, av for- (2; beslektet med

Betydning og bruk

  1. bearbeide mat i magesekken og tarmene slik at den kan nyttes i kroppen;
  2. i overført betydning: ta imot, forstå
    Eksempel
    • jeg har ikke fordøyd stoffet ennå

Nynorskordboka 11 oppslagsord

 2, tøye 1

tøya

verb

Opphav

norrønt þeyja; samanheng med (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen tøyar;
    • det tøyar fort i sola
    • i perfektum partisipp:
      • tøya veg
  2. bli meir livleg og omgjengeleg
    Døme
    • han tøya opp utetter i selskapet

 1, tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tøyr

Tyding og bruk

Døme
  • kyndelsmess tøy gjev rote høy

tøde 2, tøe 2

tøda, tøa

verb

Tyding og bruk

Døme
  • tøde enga

tøvêr, tøver, tøyvêr, tøyver

substantiv inkjekjønn

Opphav

av (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kulda gjekk over i tøvêr
  2. lettare (politisk) stemning;
    friare forhold
    Døme
    • det har kome eit tøvêr i politikken

tåne

tåna

verb

Opphav

norrønt þána; av (2

Tyding og bruk

  1. bli snøberr
    Døme
    • marka tånar
  2. Døme
    • snøen tånar

 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þá; samanheng med (2

Tyding og bruk

berr mark;
telefri jord

tøyse 2

tøysa

verb

Opphav

samanheng med (2

Tyding og bruk

  1. lage (verme, røre til) krøterdrikk, særleg sørpe, tøyse (1, 1)
  2. rote saman eller utover;
    Døme
    • tøyse bort pengane, tida
  3. snakke urett eller ualvorleg;
    ta feil, røre, tulle, tøve;
    halde leven, fjase, skjemte
    Døme
    • du tøyser vel berre?

tøyre

tøyra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det tøyrer godt no i sola

tøyr

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þeyr; av (2

Tyding og bruk

  1. snøsmelting
    Døme
    • lefsetøyr;
    • det kom el. vart tøyr;
    • tøyren tærte på snøen
  2. berr mark
    Døme
    • køyre slede på tøyren

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

  1. transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform;
    Døme
    • tine isen
    • med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
      • tine frosne røyr
    • med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
      • tine (opp) frose kjøt
  2. intransitivt, særleg om snø, is: gå over i væskeform;
    Døme
    • isen tiner snart;
    • sola får snøen til å tine
    • om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
      • det frosne kjøtet tinte litt om senn
    • om person:
      • tine opptø opp